Hotellene er et stort marked for lokalmat, men det er nesten dødt

­Han foredro under en konferanse i regi av Salgslaget nylig og konstaterte at veldig mange lokalmatprodusenter har dårlig lønnsomhet. Håndverksmessig produksjon er mye mer arbeidsintensiv enn industripreget produksjon. Det trengs et visst volum for å skape lønnsomhet.

Galåvolden Gård har en historie tilbake til første halvdel av 1700-tallet og drives i dag av niende og tiende generasjon. På gården foredles egg, melk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til et bredt spektrum av lokale produkter.

Ingulf Galåen er opptatt av de lange linjer. Det er viktig at eksisterende produsenter kan utvikle seg til bærekraftige bedrifter, som kan bestå gjennom flere generasjoner. Det krever at man tjener penger, understreker han.

Det kreves et omfang på driften som gjør at man kan ansette folk, og et marked utover nærområdet. Mange lokalmatnettverk starter med et for lite område.

Samarbeid om salg, slik småskalaprodusentene på Røros har fått til gjennom Rørosmat, er også en bærebjelke.

Det er få som har fått til et samarbeid som Rørosmat andre steder i landet. Virksomheten har ofte vært fullfinansiert av det offentlige, og da blir det lett bare et prosjekt, fremhever Ingulf Galåen.

Svakt av hotellene

Det offentlige er elendige til å kjøpe inn lokalmat, sier Ingulf Galåen, og peker på Sverige, der en rekke kommuner har krav om at en viss andel av lokalt innslag i de kommunale innkjøpene av mat og drikke.

Norske hotellkjeder har også «mye å lære» når det gjelder lokalmat.

Her er det et stort marked, men det er nesten dødt, synes Galåen, som gir dagligvarehandelen stjerne i boken. Kjedene er meget flinke, erklærer han.