Slik avgjør Vinmonopolet hvem som får hylleplass

­Fire menn og en kvinne, alle i hvite frakker, er samlet på det ene prøverommet til det akkrediterte sensoriske laboratorium i Vinmonopolets hovedkvarter i Dronning Eufemias gate i Oslo. Her er temperatur og luftkvalitet strengt kontrollert. Denne dagen skal fem ekspertdommere – plassert i hver sin testbås, med nummererte glass, dataskjerm og spytteskål – sette karakterer fra 1-9 på 11 leverte smaksprøver på Chardonnay fra Sør-Afrika.

 I stillhet luktes, smakes og spyttes smaksprøvene ut igjen. Karakterene skal reflektere i hvilken grad produktet oppfyller kravene og kriteriene Vinmonopolets innkjøpere har satt. Resultatene oppsummeres, vinnerne kåres.

I fjor analyserte de tilsammen ti trente og godkjente ekspertdommerne i Sensorisk prøveinstans (SPI), 3.486 tilbudsprøver fordelt på 221 spesifikasjoner. Fem dommere deltar på hver prøve, der produktet blindtestes med en øvre grense på 24 glass per smaksrunde.

Sjefen for SPI, Steffen Solem, er heltidsansatt. I tillegg er det to ansatte som står for den praktiske håndteringen av vareprøver og smakinger – og en fagansvarlig for opplæring, seminarer og annet produktfaglig innhold.

De fleste ekspertdommerne jobber også ute i butikk, møter kundene jevnlig. Kun en av dommerne er kvinne, men Steffen Solem gjør det klart at kjønn ikke noe kriterium for hvem som blir ekspertdommer.

SPIs vurderinger av sensorisk kvalitet avgjør ikke alene om produktet blir en del av basis- eller partiutvalget. Innkjøpsavdelingen foretar også en totalvurdering, der pris og leveringsdyktighet inngår, i tråd med regelverket.

Likebehandling

Fra toppsjef Elisabeth Hunter og nedover kan du være ganske sikker på å høre ordet «likebehandling» når forholdet til leverandørene står på agendaen. Kategorisjef Trond Erling Pettersen er intet unntak. Alle leverandører skal behandles likt, det finnes ingen snarveier til hylleplass.

De fastlagte innkjøpsordningene skal sikre objektive og nøytrale innkjøpskriterier, som likebehandler grossister, produsenter og produkter. Ordningen skal også sikre konkurranse mellom tilbydere.

– Vårt etiske regelverk er strengt, det må det være, sier Pettersen, som har sju år bak seg i Vinmonopolet.

Sensorisk prøveinstans (SPI) bidrar til likebehandling av leverandørene ved å kvalitetsbedømme tilbudsprøver uavhengig og objektivt, med sin akkrediterte metode.

– Dommerne i SPI trener og forbereder seg regelmessig, slik at de er best mulig forberedt til å vurdere spesifikasjoner fra hele verden. I tillegg til studiereiser, har de jevnlige seminarer, og dommerne testes jevnlig for å sikre at de har den nødvendige kompetansen, forklarer kategorisjefen.

Basisutvalget er gullfuglen

Likebehandling betyr også at norske produsenter ikke har noen fordeler i konkurransen med resten av verden. Men norske produsenter hevder seg likevel i flere hovedkategorier: Norske varer er mestselgende i kategoriene brennevin og øl. Med unntak av markedsledende norsk sider, er det svært langt mellom de norske produktene i kategorien svakvin.

Alkoholfrie produkter vokser raskt. De siste fem årene er salget doblet, og ved utgangen av fjoråret var det 64 ulike produkter i sortimentet. Også i denne kategorien er norske produkter markedsledende, men målt i liter er norskandelen totalt på Polet snaue 6 prosent.

Vinmonopolet beslutter selv hvilke produkter som lanseres i basis- og partiutvalget. Grossistene styrer derimot hvilke produkter som lanseres i bestillings-, tilleggs- og testutvalget. Partiutvalget er produkter som kjøpes inn i et begrenset kvantum, og selges til det er tomt. Den enkelte butikk kan også sette sammen et lokalt sortiment fra hele Polets utvalg, slik at tilbudet kan tilpasses den lokale etterspørselen.

Vinner du derimot et anbud i basisutvalget, blir varene ofte å finne i samtlige norske Pol. Minimum er lansering i de 60 største butikkene. Dette er gull verdt for produsentene, men det er på ingen måte sikkert at du beholder plassen. Innkjøpssjef Pettersen forklarer:

– Fredningstiden i basisutvalget er 12 måneder. «Overlevelsesraten» varierer veldig fra segment til segment. I de mest populære vin- og brennevinssegmentene er konkurransen beintøff, og etablerte merkevarer står sterkt. I mindre og «smalere» segmenter kan det være større muligheter for å overleve.

Da Vinmonopolet for noen år siden målte lanseringene i basisutvalget, fikk omtrent 25-30 prosent fornyet tillit i hyllene, etter vurdering av salgstallene i de 60 største butikkene og tilhørende prissegment.

– Tallene ligger noe høyere i segmenter som øl og sider, hvor norske produkter er fremtredende.

Trendene viser vei

To ganger i året presenterer Vinmonopolet sine lanseringsplaner, som gir leverandørene spesifikasjoner på hva slags produkter Vinmonopolet skal ha året etter. Hva Polet er på jakt etter, avgjøres etter grundige studier av markedet, ikke minst trendene.

Vinmonopolet samarbeider også tett med NHOs Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF), som representerer norske produsenter og importører av vin, brennevin, sider og poløl. VBFs medlemsbedrifter står bak 75–80 prosent av det registrerte alkoholvolumet i Norge.

VBF og Vinmonopolet har seks faste kontaktmøter i året. Polet har også jevnlig kontakt med Dråper i glasset – foreningen for alkoholgrossister.

– Vi opplever samarbeidet som konstruktivt og godt, sier Trond Erling Pettersen i Vinmonopolet.

Nulltoleranse for korrupsjon

Tilbake til etikken. Vinmonopolet har monopol, og det øker risikoen for korrupsjon. Som Vinmonopolet selv beskriver det:

«Følgene av å ikke være en del av Vinmonopolets utvalg er store for produsenter og grossister, noe som skaper risiko for uønsket påvirkning av Vinmonopolets beslutninger».

Derfor har Vinmonopolet nulltoleranse for korrupsjon og klare retningslinjer for personlig atferd, nedfelt i «Etiske retningslinjer for alle ansatte i Vinmonopolet». For å unngå tvil om bindinger og for å sikre åpenhet og gjennomsiktighet, er alle ansattes næringsverv registrert.

I innkjøpsprosessen er særlig «Regler for kontakt mellom Vinmonopolets leverandører og selskapets ansatte» sentralt.

Noen eksempler fra den siste:

Det er forbudt for leverandører å tilby gaver og andre fordeler til Vinmonopolets ansatte.

Leverandør har ikke adgang til å besøke butikkene uten at leverandøren kan framvise skriftlig tillatelse fra Kjededrift sentralt.

Det er forbudt for leverandører av alkoholholdige drikkevarer å gi vareprøver av alkoholholdig drikk til butikkansatte. For smakinger i regi av grossister skal antallet grossister som er representert på prøvesmakingen være tre eller flere fra ulik eierkonstellasjon. For at smakingen skal gjennomføres må minimum tre ansatte fra Vinmonopolet være påmeldt. Drikking av alkoholprodukter på prøvesmaking er ikke tillatt. Polansatte kan naturligvis lukte og smake, men må alltid spytte ut den alkoholholdige drikken.

Trond Erling Pettersen legger ikke skjul på at regelverket gjør Norge til et annerledesland i møte med den internasjonale alkoholbransjen på turer i utlandet, der utenlandske aktører ikke rent sjelden får en kasse vin som takk for besøket på vingården.

– Vi kan ikke ta imot en kulepenn, engang. Vi er de vanskelige nordmennene som krever å få betale for lunsjen, sier Pettersen.

Regelverket virker: I 2021 ble det ikke rapportert brudd på rutiner og retningslinjer som skal sikre likebehandling i alle ledd. Det ble heller ikke avdekket tilfeller av korrupsjon eller misligheter.