Positiv utvikling for restaurant- og matfag

Bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen har et stort behov for faglært arbeidskraft, og mange bransjer mangler lærlinger. NHOs Kompetansebarometer for 2021 viste at 55 prosent av NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter har behov for faglært arbeidskraft, og at det er vanskelig å få tak i lærlinger i mange av yrkesfagene.

– Bedriftene i mat- og drikkenæringen trenger faglært arbeidskraft. Selv om vi gjerne skulle hatt mye høyere søkertall, ser vi heldigvis nå tegn til at den årvisse nedgangen i søkningen til restaurant- og matfaget vi har sett over tid, har stoppet opp. Samtidig er det gledelig å se at både naturbruk og dyrefag blir stadig mer populære, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Brubakk skulle gjerne sett at søkningen til matfagene var høyere. - Mange mener at splittingen av det gamle vg2 Matfag til vg2 Baker og konditor og Vg2 Matproduksjon var et feilgrep, og at det er matproduksjon som står igjen som taperen. Det å splitte Vg2 Matfag var også en avgjørelse Faglig råd for Restaurant- og matfag tvilte seg frem til, men rådet valgte å satse på en opplæringsmodell som skulle gi best mulig opplæring for vg2-elevene, sier han.

Han sier at NHO Mat og Drikke vil følge utviklingen i disse fagene nøye fremover, og håper også at den nasjonale rekrutteringskampanjen som er finansiert av Landbruks- og matdepartementet og arbeidslivets parter selv, vil gi en effekt frem mot neste søknadsfrist.

- En utfordring i den videregående opplæringen er dimensjoneringen. I en årrekke har vi latt 10-klassingene og deres førstevalg få være styrende i hvordan skole- og klasseoppsett skjer i fylkene. Når fylkeskommunene ikke i tilstrekkelig grad ser på hva som er arbeidslivets behov, og oppretter skoleklasser ut fra elevenes ønsker, blir resultatet at noen bransjer står uten lærlinger, og elever står uten læreplass og mulighet til å fullføre sin utdanning. Selvfølgelig skal elevens ønsker telle, men med bedre rådgivning og en dimensjonering som tar mer hensyn til arbeidslivets behov, ville man kunne løse denne utfordringen på en smidigere måte, sier Brubakk.