25 prosent mva på reiseliv?

­Jeg mener det er tungtveiende grunner til at tjenester innen kultur, reiseliv og opplevelser fortsatt bør ha lav mva-sats, men at de lave mva-satsene bør samordnes og videreføres på én felles sats på 12 pst.

Internasjonalt er det vanlig å fremme kultur- og opplevelser med en lavere merverdiavgift enn den generelle merverdiavgiftssatsen. I Sverige har man eksempelvis 12 % mva på overnatting og servering, og 6 % på skiheiser og transport. For store deler av bransjen vil full mva være både konkurransevridende og en konkurranseulempe, i forhold til aktører i andre land.

Utvalget argumenterer for opphevelse av alle reduserte satser med at det vil effektivisere norsk økonomi. Hensynene som de ulike lave satsene skal ivareta, mener utvalget kan ivaretas ved å styrke ulike støtteordninger, som f.eks. gjennom Innovasjon Norge.  Virke mener at det ikke er opplagt at vesentlig styrking av ulike støtteordninger fullt ut ivaretar de hensynene lavere merverdiavgiftssatser skal ivareta.

Reiselivsnæringen står overfor to ulike utfordringer innenfor dagens merverdiavgiftssystem:

1) Hvilke(n) merverdiavgiftssats(er) er riktig for produktet de selger?

2) Er produktet unntatt merverdiavgift eller ikke?

Utfordring 1 gjelder både for foretaket som selger produktet, og eventuelle foretak som bruker produktet som en innsatsfaktor i sine leveranser, herunder de som videreformidler produktet. Det er tidligere dokumentert at dette er en særlig utfordring i reiselivet. Ofte er tilbyderne av ulike opplevelser små foretak som selger videre til reisearrangører som setter sammen opplevelsen.

Utfordring 2 gjelder for virksomheter som har omsetning som kommer fra både avgiftspliktig og unntatt virksomhet. Disse virksomhetene må beregne såkalt forholdsmessig fradrag for merverdiavgift for den delen som representerer den avgiftspliktige delen av virksomhetene. Virksomheten får ikke fradrag for merverdiavgift på de innsatsfaktorer som inngår i ikke-avgiftspliktige produkter.

Unødvendig ressursbruk

Flere lave satser gir opphav til unødvendig ressursbruk, primært knyttet det å håndtere grensedragninger mellom hvilke satser som skal gjelde for hva. Når likeartede aktiviteter er henholdsvis utenfor og innenfor merverdiavgiftssystemet oppstår det vanskelige grensedragningsproblemer, med tilhørende ressursbruk.

Flere nivåer på lave satser gjør også at det kan oppstå utilsiktede vridningseffekter mellom aktiviteter som opererer med ulike satser, eller hvilke som er utenfor eller innenfor merverdiavgiftssystemet

Samfunnsøkonomisk analyse har anslått de administrative kostnadene som kan knyttes til hoteller, opplevelsesprodusenter og kulturforetak. Grovt anslått kan reduksjonen til én sats beløpe seg til mellom 200-250 mill. 2022-kroner for disse næringene, ifølge beregninger utført av Samfunnsøkonomisk analyse for Virke i mars 2023.

I tillegg til det administrative merarbeidet flere satser medfører, gir differensierte satser incentiver til tilpasninger for å oppnå den avgiftsmessig gunstigste behandlingen. Slike tilpasninger medfører effektivitetstap, ved at partenes adferd påvirkes av avgiftsreglene, og kan medføre provenytap for staten. For foretak som opererer både innenfor og utenfor merverdiavgiftssystemet, kan nettopp manglende fradragsberettigelse gi incentiver til å velge underleverandører som klarer å finne grunner til ikke å legge på merverdiavgift på sine varer eller tjenester.

På bakgrunn av reiselivsnæringens karakter, mener Virke at disse bør ha laveste sats og foreslår å samordne merverdiavgift på kultur- og reiselivsområdet til én sats, på 12 prosent.