En varslet krise

­Alle land har nå som topp-prioritet å bli så selvforsynte som mulig med energi. Alt i samfunnet skal nå elektrifiseres, fra bilparken til oljeplattformer langt til havs, og ustabile internasjonale forhold har vist hvor sårbare vestlige demokratier er for press fra totalitære energileverandører. Ett land går i motsatt retning. De fleste stortingsrepresentanter, ikke minst i Arbeiderpartiet og Høyre, synes det er en god idé å gjøre landet vårt avhengig av strømleveranser fra utlandet og dermed importere tyske energipriser. Dette har ført til det som kalles strømkrise, men det er altså en villet politikk, som det ikke har manglet på advarsler imot.

Etter to år med enorme omsetningstap på grunn av myndighetenes forsøk på å bekjempe et virus, blir norske reiselivsbedrifter, og næringslivet forøvrig, syd og vest i landet, bombardert med skyhøye strømregninger, mens stat, fylkeskommuner og enkelte kommuner tjener grovt på de høye prisene. I tillegg får ledelsen i kraftselskapene kjempebonuser. Ikke minst hotell- og reiselivsbransjen ellers, har fått sterkt forverrede rammebetingelser på grunn av «strømsjokket». Enkelte bedrifter har fått femdoblet strømregningen. Samtidig får vi høre at de høye prisene er noe vi bare får venne oss til, de kommer til å forbli høye i årevis.

Noen sier at norske hoteller og andre har fulgt for dårlig med i timen, de burde gått inn på fastprisavtaler for strøm for lenge siden. Mange har gjort det, men mange har også hørt på den politiske ledelsen i landet, både den nåværende og den forrige, som har forsikret oss om at utenlandskablene ikke skulle fordyre strømmen i Norge.

Syd-Norge er nå koblet til kontinentet og England med syv sjøkabler. Den syd-norske strømproduksjonen er på ca.100 TWh i året, mens markedene vi er koblet til er på ca. 3500 TWh. Kablene eksporterer norsk strøm og importerer tyske strømpriser.

Politikernes ansvar

Norge har gjennomført det såkalte «grønne skiftet» innen kraftproduksjon før det ble et tema i andre land. Fornybar vannkraft har gitt oss ren strøm til en overkommelig pris, og gitt store deler av norsk industri de konkurransemessige fordeler de trenger for å få solgt sine produkter på det internasjonale marked. Uten tilgang på rimelig kraft, må de flytte produksjonen til land der det er billigere å drive. Norge er mørkt og kaldt det meste av året, derfor trenger vi alle rimelig tilgang på mer energi til lys og oppvarming, enn folk gjør i land med mildere klima.

De økende strømprisene har store konsekvenser for nærings- og reiselivsbedrifter over hele landet. Regjeringen må nå komme med en modell for strømstøtte som letter presset på bedriftene, samtidig som den virker rettferdig. Dette er en politikerskapt krise og det er politikernes ansvar å forhindre at de høye strømprisene ødelegger norsk næringsliv og folks hverdag.