Klimakalkulasjon med mange ukjente faktorer
Hans Kristiansen er redaktør i Reiseliv1.
SYNSPUNKT. Mange har etterlyst oppfølging, fra politisk side, av Nasjonal reiselivsstrategi 2030, som ble overlevert regjeringen i mai.
Like før valget kom næringsminister Nybø med et lite svar, i form av 2 millioner kroner til å etablere en egen klimakalkulator. Den skal vise hvilke turister som bruker minst, og mest, penger i Norge, i forhold til det karbonutslippet de står for i tilknytning til reisen. I tillegg til klimakalkulatoren, skal det etableres et forprosjekt med sikte på å samle kunnskap, som skal gi reiselivsaktørene innsikt i alt fra trafikkstrømmer, verdiskaping, konsum, sysselsetting og gjestetilfredshet, til markedsutvikling og klimaavtrykk.
Mye tyder på at Norge ikke lenger kommer til å bruke offentlige markedsføringskroner for å kapre turister som har et lavt forbruk per kilo CO2-utslipp.
De turistene som reiser lengst, har naturlig nok lavest forbruk per kilo CO2. Turister fra Australia har et forbruk i Norge på rundt syv kroner per kilo CO2-utslipp fulgt av Kina, Hong Kong og Taiwan med 14 kroner og USA med 19 kroner. Her er den vesentligste faktoren transporten til og fra Norge.
Men for at du skal få riktig svar fra en kalkulator må du legge inn riktige tall. En kinesisk turist flyr ikke tur/retur Kina – Norge, kun for noen få dagers opphold i Norge. Besøket i Norge er vanligvis del av en rundreise til flere europeiske land, det betyr at utslippet kan deles på minst fem eller seks, og da blir forbruket per kilo CO2 et helt annet.
Norsk institutt for luftforskning (Nilu) har gjort analyser på oppdrag fra Innovasjon Norge som slår fast at cruiseturistene scorer desidert lavest i forbruk per kilo CO2-utslipp. Den enkelte cruiseturist legger kanskje ikke så mye igjen, selv om mange små og mellomstore bedrifter, som organiserer utflukter og aktiviteter rundt omkring i landet, er avhengige av dem. Men skipene legger igjen betydelige beløp i Norge i form av forskjellige los- og havneavgifter, leveranser av mat, utstyr og drivstoff. Når norske byer er snuhavner, medfører det også ekstra inntekter, samt bruk av hoteller, fly- og bakketransport.
I tillegg viser det seg at mange av cruisepassasjerene senere kommer tilbake som «vanlige» turister.