For reisebransjen er krisen ikke over

Selv om Norge og andre land, sakte men sikkert, åpner opp igjen etter pandemien, er det svært mange turister og forretningsreisende som ikke kan, eller vil, reise slik de gjorde tidligere.

Dette slår negativt ut for mange, bl.a. for reiselivsaktører i distrikts-Norge. Store deler av markedet har vært borte siden mars 2020. Nå håper alle at det snart skal ta seg opp igjen, men innbookingen ser ikke særlig positiv ut, for de fleste. Det er fortsatt mange usikkerhetsmomenter.

Selv om også de kommende månedene vil bli en stor utfordring for mange reiselivsbedrifter, er det ikke mye oppmuntring i Solberg-regjeringens siste forslag til statsbudsjett. Under pandemien ble reiselivsmomsen redusert fra 12 til 6 prosent. I forslaget til statsbudsjett forhøyes satsen til 12 prosent igjen.

Det er når markedet begynner å ta seg opp at momsnivået har betydning, midt under pandemien, med minimal trafikk, spilte det mindre rolle. Mange hoteller og andre reiselivsaktører har siden august manglet 30 – 40 prosent av det normale antallet gjester. De som mangler er i første rekke utenlandske turister, som vanligvis besøker Norge for å oppleve natur og kultur.

I forslaget til statsbudsjett foreslås det også å gjeninnføre flypassasjeravgiften. Den nye regjeringen tar på sin side til orde for å erstatte avgiften med «en bedre løsning», slik at distriktsarbeidsplasser og rutetilbud ikke rammes urimelig. Det gir iallfall et visst håp om at det ikke gjøres enda dyrere å besøke norske reisemål. I en tid der mange flyselskaper fortsatt kjemper for sin eksistens og nesten ingen tjener penger, vil en statlig avgift på flyreiser gjøre problemene enda større. Bransjen mener Nord-Norge og Vestlandet vil bli hardest rammet av en gjeninnført flypassasjeravgift.

Høyere olje- og naturgasspriser har styrket den norske kronen, også det gjør Norge dyrere for utenlandske turister. Norske destinasjoner konkurrerer hele tiden med utenlandske reisemål, blir det for kostbart å besøke Norge, velger mange å reise til andre land isteden. I forslaget til statsbudsjett ønsker Solberg-regjeringen også å halvere tilskuddet til markedsføring av Norge. I tiden fremover vil alle land slåss om å tiltrekke seg flest mulig turister, mange setter nå inn betydelige markedsføringsmidler, da er det ikke riktig tid for å gjøre Norge mindre synlig som reiselivsdestinasjon.

Forslaget til statsbudsjett bidrar nok engang til å gjøre alkoholholdige drikkevarer dyrere i Norge. Den såkalte prisjusteringen, som er ukjent i våre naboland, bidrar til å gjøre Norge dyrere og til å øke grensehandelen. Resultatet er tap av arbeidsplasser og svekket verdiskapning i Norge.

Hverken den avgåtte regjeringens forslag til statsbudsjett, eller den nye regjeringsplattformens punkter om reiselivspolitikk har i utgangspunktet flertall på Stortinget. Det er viktig at rammebetingelsene for reiselivsnæringen, som nå skal vedtas, tar hensyn til at krisen ennå ikke er over og at det tar flere år før næringen er tilbake der den var før covid-19.