Sprengt kapasitet på jernbanen fra Lysaker til Bodø

­Det 1290 kilometer lange sporet mellom Lysaker og Bodø lyser rødt på Norges-kartet. Her er det ikke plass til flere avganger, hverken med folk eller gods. I dag kjører persontogene og godstogene i kø på det som i all hovedsak er milevis med enkeltsporet jernbane. Det fører til lengre reisetid og flere forsinkelser.

– Når det skjer en hendelse som stopper trafikken, får det større konsekvenser i dag enn før. Det så vi senest i går da vi hadde strømproblemer mellom Oslo S og Skøyen. Gårsdagen kan sammenlignes med hvordan det raskt blir kø når en bil får motorstopp i rushtiden. Forskjellen er at 95 prosent av det norske jernbanenettet er enkeltsporet, sier Kristina Bolstad Picard, kommunikasjonssjef for Drift og teknologi i Bane NOR.

I tillegg går mange banestrekninger gjennom ett punkt: Oslo S. Det betyr at en feil her raskt forplanter seg til mange persontog og godstog som blir kjørende i kø til og fra hovedstaden.

Røde strekninger med sprengt kapasitet:

Lysaker-Oslo S-Trondheim 

Trondheim-Bodø

Oslo S-Kongsvinger

Oransje strekninger som nærmer seg fulle:

Stavanger-Egersund

Drammen-Kongsberg

Oslo S-Roa, på Gjøvikbanen

Mil etter mil med enkeltspor

Til tross for flere utbygginger av dobbeltspor de siste årene, er fortsatt det aller meste av landets 4200 kilometer med skinnegang enkeltsporet. Her kan ikke tog kjøre forbi hverandre. Raske passasjertog kan ikke passere tregere godstog. Det kan kun gjøres inne på stasjoner med flere spor, eller der det er bygget kryssingsspor, som er en kort strekning med dobbeltspor.

Enkel og kostbar løsning

– Sprengt kapasitet gjør at vi må si nei til flere togselskap som ønsker å frakte flere passasjerer og mer gods på bane. Andre selskaper prøver ikke engang å søke om flere avganger – fordi de vet at det ikke lar seg gjøre. Det er synd. Vi skulle gjerne hatt mye større kapasitet til grønn, utslippsfri og energibesparende transport på skinner, sier Bolstad Picard.

Bane NOR planlegger og gjennomfører mange tiltak for å styrke infrastrukturen, men hvis politikerne ønsker et skikkelig kapasitetsløft er løsningen enkel, men kostbar: 

– Da må det satses på en større utbygging av kryssingsspor, og særlig på strekningene som i dag er sprengt. Det må kombineres med mer vedlikehold av våre gamle, enkeltsporede strekninger, sier Kristina Bolstad Picard i Bane NOR.