NHO Reiseliv: Ingen kontrollsak om lønnsstøtten

­– Store deler av næringslivet føler seg lurt, og føler ikke de kan stole på regjeringen. Nå må vi ta denne tunge beskjeden til bedriftene, og så får de se på hva de velger å gjøre videre, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv til E24.  

– Vi er skuffet over at SV ikke vil stille seg bak, og aksepterer Finansdepartementets tolkning. Vi har fått støtte fra SV gjennom hele prosessen, men nå velger partiet å godta regjeringens historiefortelling. Det er vi svært skuffet over, fortsetter Krohn Devold.  

NHO Reiseliv og Fellesforbundet har siden sommeren 2022 forsøkt å få finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til å rette opp i den tekniske innretningen som hindrer bedrifter i å få lønnsstøtte. Da Finansministeren ikke var villig til å revurdere ordningen, tok NHO Reiseliv saken til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Leder av komitéen Peter Frølich (H) anbefalte komiteen å åpne kontrollsak om regjeringens lønnsstøtte. Han mener regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak.  

Mange bedrifter føler seg lurt  

– Det er helt åpenbart at denne støtten har bommet på dem den skulle treffe. Et hundretalls reiselivsbedrifter som betaler ut lønn slik det er nedfelt i tariffavtalen er i stor grad blitt stengt utenfor, eller får kraftig redusert lønnsstøtte for vinteren 21/22 – til tross for at de lot være å permittere sine ansatte slik regjeringen ba dem om under siste nedstengning. Mange bedrifter føler seg lurt, sier Krohn Devold.  

– Denne saken handler ikke bare om tap for bedriftene, men også om å opprettholde tillitt til det politiske systemet, fortsetter Krohn Devold.  

Mange reiselivsbedrifter fikk ikke lønnsstøtte som lovet  

Lønnsstøtteordningen, som regjeringen fikk på plass i forbindelse med den siste nedstengingen julen 2022, gjorde at mange reiselivsbedrifter unngikk permitteringer og kunne beholde ansatte på jobb. Men da lønnsstøtten skulle utbetales viste det seg at mange hoteller og restauranter falt utenfor ordningen fordi deres lønnsrutiner ikke passet inn i den formen skatteetaten valgte å bruke for å definere hva som er lønnsutgifter. Bedrifter som betaler ut lønn etterskuddsvis, slik de aller fleste i reiselivsnæringen gjør, fikk ikke lønnsstøtte for januar 2020. Les mer her. 

Har ikke oppfylt intensjonen med ordningen  

NHO Reiseliv har hele tiden argumentert for at Finansdepartementet ikke har oppfylt intensjonen med ordningen som Stortinget vedtok. Det har blitt foretatt en rekke henvendelser til Finansdepartementet fra NHO Reiseliv og Fellesforbundets side om saken. Revisorforeningen og Regnskap Norge har begge sendt henvendelser, det samme har NHO Service og Handel. Finansdepartementet har svart på spørsmål fra SVs Kari Elisabeth Kaski og Høyres Ingjerd Schoug om saken. NHO Reiseliv har forsøkt flere ganger å få møte med politisk ledelse i Finansdepartementet, men departementet har ikke imøtekommet NHO Reiselivs ønske. 

– Hele intensjonen med ordningen var at bedrifter skulle unngå å permittere eller si opp ansatte på grunn av omsetningsfall som følge av nedstengning. Slik bedriftene forstod det var forutsetningen at de i en gitt måned med omsetningsfall, skulle få dekket lønnskostnader som knyttet seg til den samme måneden. Da er det unaturlig og i strid med intensjonen at retten til lønnsstøtte skal knyttes til utbetalingstidspunktet, sier Merete Habberstad, kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv. Les mer her.  

Lønnsstøtteordningen fremstod som en redning 

– Mange bedrifter unnlot å permittere ansatte på grunn av lønnsstøtteordningen. Med skjenkestopp og stor omsetningssvikt var det en krevende problemstilling for bransjen. For mange bedrifter stod det mellom å gi slipp på personell, eller pådra seg store lønnskostnader samtidig som de hadde svært redusert omsetning. Lønnsstøtteordningen fremstod derfor som en redning, sier Habberstad, som viser til at det både er små restauranter og større hotellkjeder som rammes av regjeringens praksis.