Flere drosjeløyver etter Solberg-regjeringens frislipp i 2020, har ført til tøffere konkurranse og vanskeligere økonomi for flere drosjesjåfører – spesielt i storbyene, viser en ny rapport. Bilparken er også blitt eldre, og mange løyvehavere benytter rimeligere biler.
Heiko Junge / NTB
Lavere omsetning i drosjenæringen til tross for dobbelt så mange drosjeløyver
Det viser en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt og Fafo.
Omreguleringen av drosjemarkedet var den største regulatoriske endringen av bransjen i Norge siden 1940-tallet og ble gjennomført midt under pandemien av Erna Solbergs regjering.
Endringen førte til at antall løyver økte fra rundt 8000 høsten 2020 til 18.100 i april 2023.
Nedgangen skyldes trolig koronapandemien
Omsetningstallene viser et kraftig fall fra 2019 til 2020, og skyldes trolig koronapandemien som satt store begrensninger på etterspørselen etter drosjetjenester. Fra 2020 til 2021, i takt med at restriksjoner ble opphevet og aktiviteten tok seg opp igjen, så man en viss økning i omsetningen i næringen, men kun til et nivå som fremdeles lå langt under 2019, heter det i rapporten.
Her må det legges til at tallene viser at en god del løyver ikke er tatt i bruk. Det hersker også en viss usikkerhet om at omsetningstallene fra 2021 kan være underrapportert.
Økt konkurransen for drosjenæringen i byene
Rapporten viser at endringene blant annet har ført til en eldre bilpark og rimeligere biler, og at prisene på turer bestilt via en app har gått ned, mens det er blitt dyrere å praie en bil på gata. Med økt konkurranse finner også mange sjåfører det vanskeligere å overleve økonomisk. Utviklingen er dårligere i de største byene, enn i distriktene.
Regjeringen innførte strengere regler for drosjenæringen ved årsskiftet og i februar varslet samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) også innføringen av et nytt krav om fagkompetanse i drosjenæringen.