Omikron gir usikre tider i den globale økonomien

Flere land opplever at veksten i økonomien har stoppet opp etter omikron-utbruddet. Men ekspertene tror ikke nødvendigvis nedturen vil vare så lenge.

Omikronvariantens raske spredning gjør at den globale økonomien igjen står overfor store utfordringer etter å ha bygget seg sakte opp fra koronapandemiens herjinger de siste par årene.

Reiselivsbransjen er igjen kastet ut i usikkerhet, arbeidstakere i ulike bransjer er tvunget til å holde seg hjemme og regjeringer verden over står overfor valget om å innføre strenge restriksjoner eller skjerme økonomien.

Det store spørsmålet fremover er hvorvidt omikron kommer til å stå i veien for gjenopplivingen av den globale økonomien, eller om virusvariantens relative milde sykdomsforløp vil bidra til å holde økonomien på beina.

Sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Kristalina Georgieva, advarte forrige måned om at prognosene for den globale økonomiske veksten potensielt må nedjusteres som følge av fremveksten av omikron.

IMF har tidligere anslått en global vekst på 5,9 prosent for 2021 og 4,9 prosent for 2022, men åpner for å revidere estimatene senere denne måneden.

Amerikanske helsemyndigheter har nylig redusert isolasjonstiden for asymptomatiske smittetilfeller til fem dager i et forsøk på å dempe tilbakeslaget i økonomien.

Sjeføkonom Mark Zandi i kredittbyrået Moody's sier til AFP at han forventer en vekst på 2,2 prosent i USAs økonomi i løpet av første kvartal. Det er mer enn halvparten så lavt som det tidligere anslaget på 5,2 prosent.

– Omikron gjør allerede skade på økonomien. Det gjenspeiler seg i lavere kredittkortforbruk, færre restaurantbestillinger, kanselleringer av flyreiser og skoler som går tilbake til nettbasert opplæring, sier Zandi.

– Men jeg forventer at omikron raskt vil gå over og at veksten tar seg opp igjen i andre kvartal, og at veksten for året som helhet ikke blir påvirket, legger han til.

– I store trekk tror jeg hver bølge av dette viruset gjør mindre skade på helsevesenet og økonomien enn den forrige bølgen, sier Zandi.

I eurosonen vil strengere restriksjoner, lavere forbruksvekst og sykefravær redusere den økonomiske aktiviteten de neste ukene, tror sjeføkonom Andrew Kenningham i analysebyrået Capital Economics. Men aktiviteten vil ta seg opp igjen i februar, spår han.

Usikkerheten er større for land med lavere vaksinasjonsandel, som i all hovedsak er utviklingsland, sier Kenningham. Han legger til at Kinas koronapolitikk, hvor flere byer er stengt helt ned, kan fungere som en kraftig brems på landets økonomi – som er verdens nest største.

For reiselivsbransjens del har håpene vært høye for 2022 etter en lang periode med stengte grenser og trange vilkår. Men fremveksten av omikron har ført med seg tusenvis av kansellerte flyreiser, avlyste cruiseturer og færre hotellbestillinger.

Investorer er like fullt optimistiske for framtida ettersom aksjekursen til både flyselskaper og cruiseselskaper har steget de siste ukene.

– Markedet ser ut til å skue fremover mot perioden etter omikron, sier analytiker Alexandre Baradez ved IG France.

Gjenopplivingen av den globale økonomien ser imidlertid ut til å ha en negativ bieffekt: Inflasjonen har steget til de høyeste nivåene på flere tiår i både USA og Europa som følge av høye energipriser drevet av økt etterspørsel og begrenset tilgang.

Sentralbankene insisterer på at situasjonen er midlertidig og at prisene etter hvert vil falle, men den høye inflasjonen har allerede gjort skade på forbrukere så vel som bedrifter.

– Lite er sikkert om hvordan omikron virker inn på forbrukernes etterspørsel, men det er mer sannsynlig at folk som holder seg hjemme, velger å bruke pengene sine på varer heller enn tjenester som restaurantbesøk eller kulturelle opplevelser, sier sjeføkonom Jack Kleinhenz ved US National Retail Federation.

– Det vil legge ytterligere press på inflasjonsnivået ettersom forsyningskjeder over hele verden allerede er overbelastet, sier han.

Flaskehalser i forsyningskjeden førte i fjor til mangel på en rekke materialer, i tillegg til å drive opp prisene på flere produkter. Større etterspørsel kan forsterke en slik prisøkning.

Denne uken ble det kjent at USAs sentralbank vurderer å stramme inn pengepolitikken ytterligere for å dempe inflasjonsveksten. I Brasil og Nigeria er inflasjonsnivået nå tosifret, med betydelig svekket kjøpekraft som resultat.

I Storbritannia forventer 58 prosent av landets bedrifter at prisene vil øke i løpet av de neste tre månedene, ifølge det britiske handelskammeret.

I 2020 innførte flere land omfattende økonomiske redningspakker for å berge seg gjennom pandemien. Samlet gjeld økte dermed med svimlende 226 tusen milliarder dollar, anslår IMF.

Støtteordninger for å holde folk i jobb var fornuftig da det fortsatt var mye usikkerhet og hele bransjer var stengt ned, sier Niclas Poitiers, stipendiat ved Bruegel, en Brussel-basert tenketank.

– Nå ser jeg foreløpig ikke behovet for store overføringer til økonomien, sier Poitiers.

I stedet investerer USA og Europa i ulike stimuleringsordninger, som president Joe Bidens lovpakke «Build Back Better».