Mangel på ansatte gir krisestemning i spansk turistsektor

­

Under normale omstendigheter ville Pablo Gonzalez aldri ha tenkt tanken på å stenge restauranten sin midt i høysesongen. Men i år har han blitt tvunget til å gjøre det én dag i uka på grunn av mangel på ansatte.

– Jeg har annonsert på nettet, jeg har spurt over alt, jeg har vært i konstant jakt på ansatte, forteller Gonzalez som driver «Taberna Andaluza» i Benidorm, et av hovedmålene for masseturismen på Spanias sørøstlige kyst.

Med full kapasitet har restauranten hans plass til 120 personer, men han mangler stadig to servitører. Han klarer derfor ikke å holde åpent alle dagene i uka.

– De ansatte må jo få hvile, sier han med et skuldertrekk.

Kokker og oppvaskere

Enten det er kokker, barpersonale eller oppvaskere, mangler barer, restauranter og kafeer over hele Benidorm arbeidere. Det skaper stor bekymring etter to tøffe år med pandemi.

– Det ser ut til at det vil bli en flott sommer, sier Alex Fratini, og ser på turistene som setter seg ned på terrassen til kafeen hans – en av åtte etablissementer han driver i Benidorm.

– Men mangelen på ansatte er virkelig problematisk. Vi har alltid hatt problemer med å finne nok folk, men vi har aldri sett det så ille som i år, understreker han.

– For to uker siden hadde vi innkalt ti personer til intervju, men ingen dukket opp, forteller han.

Jobber i andre bransjer?

Diego Salinas, leder av Benidorms Abreca-forening som representerer barer, restauranter og kafeer, mener det er rundt 1.200 ledige stillinger i sektoren. Han mener det er mange forhold som har ført til at folk nå ikke søker seg til bransjen.

– I tillegg til at det er sesongarbeid, har vi ettervirkninger av koronakrisen. Under pandemien reiste mange ansatte bort, og de har ikke kommet tilbake – kanskje fordi de fant jobber i andre bransjer, sier han.

Situasjonen her i Benidorm er dessuten blitt verre fordi vi mangler boliger til de ansatte. Mange leiligheter er blitt omgjort til turistleiligheter, med høye leiekostnader. Det er derfor et problem for folk i servicenæringen å skaffe seg boliger, forklarer Salinas.

Strukturelle problemer

Francisco Giner, er tillitsvalgt og jobber på et hotell i byen. Han mener at pandemien fikk satt søkelys på de mange problemene som eksisterer i servicenæringen, nemlig lave lønninger, tøffe arbeidsforhold og manglende opplæring.

– Arbeidet i servicesektoren er veldig intenst, det er vanskelig å kombinere med et familieliv, sier Giner. Han mener nedstengningen fikk mange til å tenke på hva de ville gjøre i framtiden.

– Og mange fant ut at de ikke lenger ønsker å jobbe i denne sektoren, mener han.

Tidligere servitør Lucia Camilia, som bor i Barcelona, ​​er enig. Hun peker på problemet med usikkerheten i sektoren.

– Du må jobbe i helgene, du savner å ha et sosialt liv selv, å kunne gå i bursdager til familie og kjente … og du føler deg rett og slett ikke verdsatt, sier hun.

Et utbredt problem

Spania var før pandemien det andre mest populære turistmålet i verden, bare slått av Frankrike. Turistsektoren sto for 12,4 prosent av økonomien.

Men den avtagende interessen for å jobbe i sektoren har påvirket hele industrien, fra øygruppen Balearene til Costa Brava.

Til tross for at Spania har en arbeidsledighet på over 13 prosent, et av de høyeste nivåene i OECD, er rundt 50.000 stillinger ubesatt i turistsektoren, ifølge Den spanske arbeidsgiverorganisasjonen.

– Næringen har et stort problem som bare kan løses gjennom omfattende reformer, mener Emilio Gallego, generalsekretær i arbeidsgiverorganisasjonen Hosteleria de España. Han mener regjeringen bør sette i verk nødtiltak

Regjeringen er klar over problemet og har blant annet gjort reglene for utenlandske arbeidere enklere.

Arbeidsminister Yolanda Diaz har også oppfordret sektoren til å heve lønningene.

Det er ikke folk nok

Men det er en tilbakemelding som har opprørt flere restauranteiere i Benidorm. Etter nylige forhandlinger med fagforeningene har de foretatt en lønnsøkning på 4,5 prosent.

– Hvis problemet kun dreide seg om lønninger, ville markedet ha tilpasset seg. De som hadde betalt mest ville hatt flest ansatte, men slik er det ikke, sier en tydelig frustrert Fratini.

– Når det ikke finnes arbeidere, finnes det bare ingen arbeidere, fastslår Angela Cabanas. Hun forteller til nyhetsbyrået AFP at hun nå tilbyr opptil 2.000 euro (nærmere 21.000 kroner) i måneden for å finne sesongbasert kjøkkenpersonale til restauranten sin.

Men selv bedre lønn har ikke fungert, og i sommer åpner hun bare baren.

– Det er en drastisk avgjørelse, men jeg har ikke noe annet alternativ, sier Cabanas.

Hun sier at situasjonen har gjort henne veldig motløs.