25 år for lokalmat og bygdeturisme

Daglig leder de ti siste årene er Bernt Bucher-Johannessen. Han har stor tro på fremtiden, både når det gjelder turisme og lokal mat og drikke.

Det er 25 år siden Hanen ble etablert, hva var bakgrunnen?

– Hanen var en fusjon av flere organisasjoner, med formål å skape bedre betingelser for landbruket og distriktsnæringene, slik at bøndene får mer igjen for de verdiene de skaper, ikke bare gjennom primærproduksjonen. For 25 år siden vokste den frem et ønske fra myndigheter, bønder og ulike deler av distrikts-Norge, om å utvikle næring. Det gjaldt både i forhold til turisme og lokal foredling av ulike produkter, alt for å bidra til næringsutvikling i distriktene, og i distriktene er landbruket og bonden viktig. Det tradisjonelle reiselivet sto nok litt på sidelinjen den gang, men i dag er det ikke slik.

Et av resultatene av denne satsingen er «Bondens marked», rundt omkring i landet. Et annet er nettstedet inatur.no der man kan bestille jakt, fiske og annen aktivitet.

25-års jubileet skal markeres med en stor konferanse 27.oktober og en konferanse for tillitsvalgte dagen før.

Hvem er medlemmer i Hanen?

– Det er snart 600 bedrifter over hele landet, en god blanding av produsenter av lokale produkter, som for eksempel ost, sider og fenalår, overnattingsbedrifter, opplevelsesleverandører og andre som har fokus på lokal mat og drikke, de aller fleste i distrikts-Norge. Det er ofte overnattings- og serveringsbedrifter med en unik profil, ved at de er spesielt opptatt av norsk mat og drikke.

For å bli medlem må bedriften ha en profil som er i overensstemmelse med vårt kundeløfte og våre verdier, som er knyttet til bærekraft, lokal foredling, vertskapsrollen, osv. Vi pleier å ta opp rundt 20 nye medlemmer hvert år, særlig under pandemien merket vi et fantastisk oppsving i interessen.

Hva er det viktigste Hanen gjør for medlemmene?

– Vi jobber med markedsføring og å forbedre markedsadgang, vi er der når medlemmene har behov for hjelp. Vi gjør mye av det samme som Virke og NHO, unntatt arbeidsgiverrelaterte saker. Vi har også nettsider og sosiale medieplattformer der vi synliggjør medlemsbedriftene våre og de aktivitetene de har, overfor publikum. Medlemmene våre tilbyr et utall muligheter og aktiviteter, ikke minst innen gårdsmat og bygdeturisme.

Innovasjon Norges Norwegian Travel Workshop (NTW) er også noe vi sater på, for å få øket oppmerksomhet fra utenlandske turoperatører. Mange utlendinger er interessert i å oppleve norsk natur, mat og drikke. Dette er turister som legger igjen en god del penger på destinasjonene.

Hvordan var årets sommersesong?

– Pandemien var en flott tid, iallfall når vi tenker på det store antallet nordmenn som reiste rundt og oppdaget sitt eget land. Denne sommeren var ikke like travel for operatørene innen bygdeturisme, som de to foregående somrene. Byhotellene har derimot gjort det veldig bra, og det er naturlig når markedet er tilbake omtrent til normalen. Dette har vært et urolig år på mange måter, men jeg tror pandemien har gjort at nordmenn for alvor har oppdaget de mange flotte tilbudene som finnes her i landet, og at vi kommer til å dra fordel av det også på sikt.

Hvordan er utsiktene fremover?

- De virker positive. Norge er et trygt og vakkert land å reise i. Vi har et høyt prisnivå, men må bli bedre på vertskap og kvalitet. Vi må også bli flinkere til å legge tilleggsopplevelser på hovedproduktet vi selger. Jeg synes Norge generelt er litt for mye fokusert på volum, vi må snakke mer om kvalitet og hva vi sitter igjen med. Jeg tror det er fullt mulig å nå de riktige markedene i store europeiske land, som kanskje ville være bedre for verdiskapningen i Norge, enn store skip med masse mennesker, som gjør mange destinasjoner lite attraktive for betalingsvillige nordmenn og utlendinger.

Er det noen trender i hva publikum etterspør av lokalmatprodukter?

– Sakte men sikkert blir Norge mer og mer kjent for ost, blant annet på grunn av arbeidet vi har gjort. For et matinteressert europeisk publikum er ost et sentralt produkt. Å kunne reise rundt og smake norske oster med historie, kjøre innom en støl, eller ostebygda i Hallingdal, tiltrekker flere og flere. Det samme gjelder sider. Man kan besøke Ciderhuset i Balestrand, få servert sider sammen med god mat og etterpå overnatte på Kvikne’s Hotel. Slike opplevelser gir en helt unik merverdi i norsk reiseliv.

Hva er de viktigste oppgavene for Hanen nå fremover?

– Det er å jobbe med tilrettelegging for å bli flinkere til å nå ut i markedene med de produktene vi representerer. Digital verdiskapning gjennom booking, kommer vi med nå. Så er det å løfte produktene og få aktørene til å samarbeide mer. Den Gyldne Omvei på Inderøya, er et fantastisk nettverk hvor aktørene har jobbet sammen og sett at det fører til verdiskapning. Flere slike kommersielt funderte, ikke prosjektfinansierte nettverk, er vi opptatt av å få til. Da jeg startet restaurant i Oslo på 1990-tallet kom treretters-syndromet, veksten i serveringsnæringen i Oslo kan til en viss grad forklares med tilrettelegging. Treretter, femretter, vinpakker, alt dreide seg om å legge tilrette for å gjøre det enkelt for gjestene.

Jeg håper vi greier å jobbe mer sammen for å løfte verdiskapningen for alle. Vi må bli flinkere til å si ja til noe og nei til andre ting. Hvis vi skal ha nordmenn til å jobbe i reiselivs- og opplevelsesnæringen, må vi vise at her er det mulig å tjene penger. Vi kan ikke holde på med et system basert på lav inntjening med store volumer og der de fleste som jobber er utlendinger.

Hanen 25 år –  mangfold og stolthet

1990-tallet var en tid da mange vedtatte sannheter ble utfordret og det ble skapt grobunn for ny vekst og utvikling. Innen Hanens arbeidsområder, gardsmat og bygdeturisme, skjedde det virkelig store endringer, ikke minst i forhold til landbruket, men også innen det distriktsbaserte reiselivet.

Landbruket var i perioden i behov av flere ben å stå på. Det ble satt fokus på alle gårdens potensielle ressurser og bondens kreative evner. Det var et press på lønnsomheten i jordbruket så det måtte tenkes nytt og det ikke uten motstand.

Det ble utredet og skrevet offentlig strategier med fokus på økt stolthet for norsk mat og større grad av lokal foredling av gårdens ressurser. Og ikke minst det ble satt av økonomiske støtte til en slik utvikling, gjennom såkalte bygdeutviklingsmidler og ikke minst Verdiskapningsprogrammet for mat.

Det offentlige engasjementet var meget omfattende, så behovet for og ønsket om en større grad av egen organisering blant virksomhetene, vokste frem. Dette gjaldt spesielt innen bygdeturismen, for innen gardsmaten var nok oppfatningen at en trengte et statlig organisatorisk initiativ, i første omgang.

Ved siden av økonomiske midler, var det viktig å få ryddet i lovverket slik at de tiltakene en ønsker å sette i gang ble tillatt og bondens gründerskap ikke ble stoppet av lover og forskrifter. Det gjaldt både plan og bygningslov, så vel som regler for håndtering av melk og kjøtt. Her skjedd endringer både gjennom press fra organisasjoner som Norsk gardsost og Norsk bonde- og småbrukerlag, og gjennom at Mattilsynet. Det dreide seg om å tilrettelegge for at bonden kunne ta i bruk en del av egen kvote kjøtt/melk til produksjon på egen gård for eget salg. Et viktig tiltak for å kunne gjennomføre dette salget var etablering av Bondens marked i 2003.

Innen bygdeturismen var det i begynnelsen et stort fokus på etablering av hytter eller annen overnatting på gårder. I dette arbeide ble det etablert et eget selskap, Norsk hytteformidling, med eierinteresser fra både Norges bondelag og Skogeierforbundet.  

Etableringen av HANEN tok til i denne tidsånden, men veien til en overordnet organisasjon med tyngde og innflytelse var ikke like enkel.