2020 ble et tøft år for norsk reiseliv

2020 startet godt for norsk reiseliv, men bremsene ble slått på i mars med utbruddet av Covid-19 i store deler av verden. Resten av året var preget av stengte grenser, skjenkeforbud, hytteforbud, avstandskrav og oppfordringer om å unngå unødvendige reiser. Dette rammet reiselivsnæringene, skriver SSB i en pressemelding.

10 prosent færre årsverk

Det var 165 600 årsverk knyttet til reiselivsnæringene i 2020. Dette er 17 300 færre enn året før og en nedgang i underkant av 10 prosent.

Dette var 6,8 prosent av alle årsverkene i Fastlands-Norge mot 7,4 i 2019. Nedgangen i andelen av alle årsverk, viser at reiselivsnæringene svekket seg sammenliknet med landet for øvrig. I den norske økonomien var det en nedgang på 1,6 prosent. Det vil si rundt 40 000 færre årsverk. Hele 1 av 4 av disse var innen servering og overnatting.

Utlendingene uteble

Turistene brukte 130 milliarder kroner i Norge i 2020. Dette er et fall på nesten 35 prosent fra året før målt i faste priser.

Den kraftigste nedgangen er målt hos de utenlandske turistene

Deres konsum er beregnet til 19 milliarder kroner og dermed nesten 70 prosent lavere enn i 2019. Deres andel av samlet turistkonsum  halverte seg. De norske forretningsreisende ble det også langt færre av. Deres konsum halverte seg til knappe 15 milliarder fra 2019 til 2020.

De norske husholdningene dempet nedgangen selv om de reduserte turistkonsumet sitt med 12 prosent målt i faste priser. De brukte 96 milliarder kroner på å feriere i Norge samt på transport og pakkereiser som tok dem ut av landet.

Her er det verdt å merke seg forbruksmønsteret endret seg kraftig i 2020. Med stengte grenser og begrensede muligheter til å reise utenlands, falt forbruket av internasjonale transporttjenester og pakkereiser svært mye. Husholdningenes konsum av reiselivsprodukter på ferie i Norge var omtrent på samme nivå som i 2019, noe som er bemerkelsesverdig når alle andre piler har pekt sterkt nedover. Især overnattingsbedriftene fikk merke godt at nordmenn ferierte i Norge, og konsumet her økte med over 30 prosent. Konsumet av transporttjenester falt kraftig all den tid man ble oppfordret til å unngå kollektivtransport. Det gjelder også for kulturtjenester hvor man enten møtte stengte dører eller kun et begrenset antall besøkende fikk slippe inn.

Det som det derimot ble åpnet for var å bruke egen hytte og å krysse kommunegrenser. Det førte til en sterk vekst i private overnattinger og tilhørende konsum av drivstoff, imputert fritidshusleie og dagligvarer. Dette konsumet faller ikke reiselivsnæringene til gode, men bidrar inn i økonomien ellers.

2020 var samlet sett et trøblete år for norsk reiseliv. Det å beregne satellittregnskapet for turisme ble også mer krevende. Sammenhengen mellom produksjon og anvendelse endret seg. Kilder ble suspendert eller fikk høy usikkerhet. De beregnede tallene er derfor mer usikre enn ellers.