Historiens verste år for flyselskapene
Internasjonalt ble det solgt 75,6% færre passasjerkilometer enn året før, innenlands var dette tallet minus 48,8%. Billettinntektene falt med 69%, til $ 189 milliarder (NOK 1665 milliarder) i 2020 og netto tap kom opp i $ 126,4 milliarder (NOK 1113 milliarder).
Nedgangen i flypassasjerer i 2020 var den største som er målt siden flystatistikken startet, rundt 1950.
– Da krisen var som verst, i april 2020, sto 66% av verdens kommersielle flyflåte på bakken, fordi regjeringene stengte grensene og innførte karantenebestemmelser. En million arbeidsplasser forsvant. Mange regjeringer innså luftfartens betydning og ga økonomisk hjelp og annen form for støtte. Men det var rask reaksjon av flyselskapene og innsatsen til våre medarbeidere, som fikk flyselskapene gjennom det vanskeligste året i historien, sier Willie Walsh, generaldirektør i IATA.
Re-nasjonalisering
Regjeringen i Norge har fra enkelte hold fått kritikk for ikke å ha bidratt med mer penger til flyselskapene. Andre tenker annerledes, Air France-KLM har fått nye EUR 4 milliarder (NOK 42 milliarder) i kapitalinnsprøytning fra den franske regjering. I fjor ga Frankrike Air France-KLM EUR 7 milliarder (NOK 73 milliarder), mens den nederlandske regjering ga EUR 3,4 milliarder (NOK 35,5 milliarder) i lån og garantier kun til KLM. Pengene ble bevilget, i første rekke, for å oppretteholde arbeidsplassene på lufthavnene i Paris og på Schipol i Amsterdam og sikre at disse beholder sine sterke posisjoner som hub’er etter pandemien. Den franske regjering har også øket sin aksjeandel i Air France-KLM til nærmere 30%, den nederlandske regjering har solgt seg ned fra 14 til 9%.
I Tyskland sitter forbundsregjeringen nå på 20% av aksjene i Lufthansa, etter at Lufthansa i fjor fikk tilgang på en redningspakke på EUR 9 milliarder (NOK 94 milliarder). Etter planen skal regjeringen selge disse aksjene i 2023. Men det beroliger ikke Ryanairs sjef, Michael O’Leary, som kaller tyske myndigheters pengeinnsprøytning ulovlig. Lufthansa hadde i første halvår 2021 et tap på EUR 1805 millioner (NOK 18,8 milliarder), derav minus EUR 756 millioner (NOK 7,9 milliarder) i 2. kvartal.
På sin side har Ryanair, og også ungarske Wizz Air, som prøvde seg på norsk innenriks, mye penger i kassen og lite gjeld. Ryanair hadde en solid kontantbeholdning på hele €4.6bn (NOK 48 milliarder) ved utgangen av juni, opp fra €3.2bn (NOK 33 milliarder) tre måneder tidligere. Netto gjeld falt fra €2.3bn (NOK 24 milliarder) til €1.7bn (NOK 18 milliarder).
Både Ryanair og Wizz Air er nå verdt mer enn før pandemien og begge har planer om kjøp av nye fly, noe få andre europeiske flyselskaper kan tillate seg nå om dagen.
Det er fortsatt langt igjen før de internasjonale flyselskapene er tilbake på gamle høyder. Bransjeeksperter tror vi må til 2024 før flyreiser er tilbake på samme nivå som i 2019. Flyselskapenes totale tap kan komme opp i $48 milliarder (NOK 430 milliarder) i 2021, i tillegg til smellen på $126 milliarder i 2020.