Politikere, fra alle partier, forteller oss ofte at reiselivet er en fremtidsnæring som Norge har de beste forutsetninger for å satse på, ikke minst i en tid der aktiviteten i offshorenæringen avtar. Det har de selvfølgelig rett i. Norge er blitt velsignet med ekstremt mye og variert, vakker natur og vi har gjennom årene bygget opp en rekke andre interessante turistattraksjoner også, godt fordelt over hele landet. Etterhvert har vi også mange glimrende reiselivsbedrifter, både i bygd og by. Norge trenger et relativt lite antall turister, disse potensielle turistene finnes der ute og de er villige til å betale godt for å se og oppleve det produktet vi har å tilby. Men trenden i de senere år er at norsk reiselivs markedsandel av internasjonal turisme er sunket. Likevel skaper reiselivsnæringen verdier for 70 milliarder kroner i året og utgjør 5 prosent av den samlede verdiskapningen i norsk næringsliv.
Mange i reisebransjen hadde store forventninger til regjeringen Solberg. Representanter for dagens regjeringspartier kom med mange positive meldinger til reiselivet før siste stortingsvalg. Etterpå er det blitt stille. Bortsett fra kutt i bevilgningene til utenlandsmarkedsføringen og enda høyere alkoholavgifter.
Næringsminister Monica Mæland (bildet), som har hovedansvar for reiselivspolitikken, viser liten eller ingen interesse. En statssekretær, som har reiselivspolitikk i sin portefølje, er det ingen som har hørt eller sett noe til. Regjeringen nærmer seg nå halvgått løp, og eneste tegn til liv er en melding om at regjeringen vil bidra til at Norge skal få flere turister og derfor vil legge frem en stortingsmelding om reiselivspolitikk. Stortingsmeldingen kommer først våren 2016. Så skal meldingen ut på høring og resultatet vil bli fremlagt for sent til at det kan få noen innvirkning på statsbudsjettet for 2017. I 2017 er det stortingsvalg, så mye kan tyde på at fasit etter fire år med regjeringen Solberg blir null til reiselivet.
Fra lederartikkel i HRR nr.3
