Politikere med klare løfter om forbedring av reiselivets rammevilkår

NHO Reiseliv arrangerte debatten "Reiselivets rammevilkår". I panelet var statssekretær i næringsdepartementet, Halvard Ingebrigtsen, Alfred Bjørlo fra Venstre, Helge André Njåstad fra Fremskrittspartiet og hotelleier og næringslivstopp Petter Stordalen. 

Ordstyrer i debatten, fagdirektør næringspolitikk i NHO Reiseliv, Ole Michael Bjørndal, stilte krav til politikerne. Strømstøttesaken var naturligvis en av de viktigste sakene for næringslivet, og regjeringen måtte også tåle krass kritikk fra opposisjonen. 

– NHO var på banen allerede i januar og sa nå må jobben starte med å finne modeller som hjelper bedriftene. Jeg stilte selv spørsmål til næringsministeren i februar i spørretimen, og svaret var: Vi må vente å se, det er vanskelig, det tar tid. Også sitter vi her nå ett halvt år senere og først nå begynner jobben med å lage modellene. Denne jobben burde vært påbegynt for lenge siden. Å få på plass en støtteordning til jordbruket, Senterpartiet sin favorittnæring, det tok en dag cirka, men å få på plass for resten av småbedrifts-Norge, det har tatt sju måneder, sa Alfred Bjørlo fra Venstre.

Heller ikke Fremskrittspartiet var fornøyd med regjeringens arbeid i strømstøtte 

– Problemet er at vi har kommet i en situasjon der vi har en søkkrik stat som tjener penger på strømkrisen, søkkrike kommuner, mens næringslivet og vanlige folk sliter, det er det paradoksale her, sa Frps Helge André Njåstad. 

– Reiselivsnæringen er jo de som virkelig har blødd i pandemien og blør nå. Jeg vet ikke om det går an å si det, men det er vel de viktigste distriktsarbeidsplassene vi har i landet; servering og reiseliv. Så hvis man skal ta hele landet i bruk så burde man hatt en mer offensiv politikk på reiseliv, sa Njåstad.

Lovet at det vil komme strømordninger på plass

Statssekretæren lover at det vil komme ordninger på plass, og trakk frem reiselivet som en aktør som er hardt rammet av strømkrisen. 

– Det er flere modeller vi vurderer, men vi skal gjøre det tett og godt sammen med partene her, fordi det er de som vet hvor det trykker mest, og også kan bidra til å hindre at dette slår skjevt ut, sa statssekretær i næringsdepartementet, Halvard Ingebrigtsen. Men han påpekte at ikke alle kan regne med å få støtte. 

– Det kan ikke være sånn at alle skal få støtte, det mener jeg er feil bruk av offentlige midler. Dette må treffe de som trenger det mest. Og for en del bedrifter i reiselivet, spesielt små og mellomstore, så har det truffet hardt, og det må vi prøve å finne en innretning på som gjør at vi klarer å avhjelpe, lovte han. 

Tro på at det løser seg angående lønnsstøtte

– Det må være en som har formulert lønnsstøtteordningen som åpenbart ikke vet hvordan det foregår i reiselivet og hvordan vi betaler ut lønn, så nå får vi ikke betalt det ut. Vi tok sjansen på å beholde de ansatte før vi visste hvordan ordningen var formulert, fordi regjeringen sa at det kom en ordning som vi kunne stole på. Det er bare tull. Dette er igjen enkle ting. Fix it! sa Stordalen – i svært tydelige ordlag til statssekretæren. 

NHO mener det er en teknisk feil i forskriften, og har bedt finansministeren se på saken, noe Trygve Slagsvold Vedum har sagt at han ikke vil prioritere. Ingebrigtsen har likevel tro på at saken vil løse seg. 

– Det skal nå være et initiativ, også fra Finansdepartementet, for å ha et møte med partene for å gå igjennom dette en gang til. Det tror jeg er klokt. Vi har vært pådrivere for å få på plass en lønnsstøtteordning og det er ingen tvil om hva intensjonen var, også er det tekniske utfordringer her, med utbetalingstidspunkt, avskjæringer og årsoppgjør, og det er ingen som hadde som intensjon at det skulle være i veien. Men jeg har veldig trua på at setter man seg sammen så går det an å finne løsninger på ting, sa Ingebrigtsen. 

Åpner for endring i lovforslag om skattelegging av privat konsum

En annen sak som NHO Reiseliv kjemper for sine medlemmer er lovforslaget om skattelegging av privat konsum i selskap. Dette lovforslaget, som er ment å hindre unndragelse fra skatt på dyre personlige eiendeler som hytter, helikoptre og båter, kan ramme familieeide reiselivsbedrifter hardt. Særlig vil sesongbasert reiseliv, som bare benytter disse eiendelene i bedriften deler av året, kunne rammes hardt. 

Statssekretær Halvard Ingebrigtsen åpnet for at det ville komme endringer i dette forslaget. En høring er for å lytte og en høring er ikke for å konkludere med det man opprinnelig foreslo, så det skal jeg bare si at det skal vi virkelig gjøre. Jeg tror det er viktig at de eksemplene dere har løftet kommer tydelig frem. Vi må ikke komme i en situasjon der de som sniker seg unna her skal ødelegge for absolutt alle sammen, sa statssekretæren. 

Slutt på at store bookingselskapene bestemmer hotellprisene

At store bookingselskap som booking.com og hotels.com bestemmer hva norske hoteller skal ta for rommene sine er en sak som Stordalen er svært engasjert i. Å rydde opp i dette har stått på politikernes agenda siden Solberg-regjeringens tid, og han var veldig tydelig misfornøyd med regjeringens somling. 

– Vi sender milliarder av norske skattekroner til noen som sitter og har selskapene sine i Nevada-ørkenen. Dette tar opp til 25 prosent av inntektene våre. Med et pennestrøk kan regjeringen fjerne dette. Solbergregjeringen hadde det på agendaen, nå ligger det hos dere. Det er så enkelt – hadde jeg vært der hadde det tatt et kvarter, sa han. 

– Vi har ikke skapt det systemet. Men det vi har ansvar for det er å få gjort noe med det, og det er planen vår. Vi innhenter all info fra EU-landene, som har gjort noe med denne saken, og håper vi skal få gjort noe med dette, sa Ingebrigtsen. Og la til at det var bra Europa nå hadde snudd seg mot disse selskapene.

– Når vi står her om ett år, på neste Arendalsuke, så bør prisbarometerklausuler være forbudt i Norge? spurte Bjørndal. 

– Ja, da må det ha skjedd noen ting. Ett år er lang tid på dette her, sa Ingebrigtsen. 

Ingen endring i formueskatten

Også formueskatten var tematikk under debatten, og Johan Straand fra Straand Hotell i Vrådal fortalte om hvordan formueskatten rammer han og hans bedrift. 

– Vi er snart verneverdig vi som ligger ute i distriktene og skaper verdier. Mange av oss er hjørnesteinsbedrifter der vi ligger, og skaper arbeidsplasser, betaler arbeidsgiveravgift og skatt. Det skjerpa forslaget som nå ligger, vil medføre at vi får 50 prosent økning på formueskatten. Og dette må vi betale enten vi går i pluss eller minus. Det er en ond sirkel, og vi vil mye heller betale mer skatt på utbytte eller i bedriftsbeskatningen, sa Straand.

Også Venstre og Frp er enig i at det er en urettferdig beskatning. 

– Dette er en helt gal ordning som gjør det ulønnsomt å være norsk og eie bedrifter i Norge. For meg er dette symbolpolitikk, sa Njåstad. 

Ingebrigtsen ville ikke komme med noen lovnader om endringer i formueskatten. 

– Dette er ikke en straffeskatt for å ta de rike, men en omfordelingsskatt. Norge er et stort spleiselag; Strømstøtte koster penger, lønnsstøtte koster penger. Noen skatter veldig upopulære, men dette er en del av spleiselaget, sa han.