Stor misnøye i reiselivet med regjeringens politikk

­NHO, Virke, Norges Rederiforbund og Finans Norge har gjennomført en undersøkelse blant 2361 bedrifter som kartlegger hvordan regjeringens politikk påvirker bedriftenes driftsresultat, aktivitetsnivå, investeringer med mer, skriver NHO Reiseliv.

Det er stor misnøye i næringslivet over regjeringens politikk, og misnøyen er særlig stor i reiselivsnæringen. 187 reiselivsbedrifter har svart på undersøkelsen som viser følgende:  

• 9 av 10 mener regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten grad tar hensyn til bedriftenes behov (snittet i næringslivet ligger på 83 prosent).   
• 82 prosent er svært eller ganske misfornøyd med skatte- og avgiftspolitikken til regjeringen. Kun 2% er fornøyd.  
• 8 av 10 svarer at statsbudsjettet vil føre til redusert (stor, middels eller liten) driftsresultat. 3 av 10 svarer stor reduksjon. 
• 73 prosent får reduksjon (stor, middels eller liten) i investeringer. 36 prosent svarer stor reduksjon i investeringene.  
• 7 av 10 melder om redusert aktivitetsnivå. 16 prosent melder om stor reduksjon.  
• 6 av 10 får reduksjon i antall årsverk. 9 prosent får stor reduksjon, 28 prosent svarer middels, mens 24 prosent svarer liten reduksjon. 
• 31 prosent må ta ut utbytte for å betale formuesskatt.   

– Reiseliv har blitt en så stor og viktig næring at McKinsey nylig definerte reiseliv som 1 av 10 mulighetsnæringer vi skal leve av etter oljen. Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer, og en av Norges største eksportnæringer. Det er en næring som gjør byer og bygder til attraktive steder å bo og jobbe. Verdien av reiseliv er stor, men regjerings vilje til å støtte opp om næringen er liten. Det skaper stor frustrasjon i bransjen, og det er denne misnøyen som kommer til uttrykk i undersøkelsen, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.  

– Regjeringens politikk får alvorlige konsekvenser for mange reiselivsbedrifter. Det går utover investeringer som er viktige i årene fremover, som grønn omstilling, og kan bidra til redusert aktivitet. Dette er det motsatte av hva hoteller, serveringssteder og opplevelsesbedrifter trenger nå. De trenger midler til å investere i grønne løsninger, og økt aktivitet ,slik at de kan skape flere helårsarbeidsplasser, fortsetter Krohn Devold.  

Et rop om samarbeid  

Hun peker spesielt på regjeringens økning i formuesskatten som rammer mange norskeide hoteller og restauranter:  

– Etter en svært krevende pandemi tapte mange mye likviditet, og nå står disse midt oppe i en formidabel økning i både strømpriser og innkjøpspriser. Det er ikke rom for økte skatter hos disse nå, men næringen opplever en regjering som ikke lytter til bedriftene og deres behov. I krevende tider er det ekstra viktig at myndigheter og bedrifter jobber sammen, for å finne gode løsninger. Denne undersøkelsen er et rop om nettopp det, sier Krohn Devold.  

Strømstøtten må forbedres 

NHO Reiseliv krever også at regjeringen forbedrer strømstøtteordningen:  

− Det er flere problemer knyttet til innretningen på strømstøtteordningen som gjør at den ikke er relevant for veldig mange av de reiselivsbedriftene som trenger støtte. Mange har allerede redusert åpningstiden, og flere har måttet nedbemanne på grunn av skyhøye strømkostnader. Regjeringen må endre flere av forslagene i forskriften, ellers risikerer vi enda flere stengte dører og nedbemanninger, sier NHO Reiseliv-direktøren.  

NHO Reiseliv peker på flere aspekter ved ordningen som er problematiske i sitt høringssvar sendt til klima- og miljødepartementet 11. November. 

− Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger kombinert med en svært krevende strømsituasjon gjør at mange bedriftsledere føler på en maktesløshet og en uforutsigbarhet. På toppen av dette er det mange som er skuffet over at de ikke får den lønnsstøtten de ble lovet. Det er summen av flere ting som fører til stor misnøye og frustrasjon i næringslivet nå, avslutter Krohn Devold.