– Alkoholavgiftene må ned for å beholde norske arbeidsplasser, norsk produksjon og et reelt salg på Vinmonopolet

Vin- og brennevinleverandørenesforening (VBF) mener at avgiftene må ned for å beholde norske arbeidsplasser, norsk produksjon og et reelt salg på Vinmonopolet.

Økningen i salget på Vinmonopolet var under pandemien på hele 47,8 %, men ifølge SSB drakk ikke folk mer under pandemien, selv om salget på Vinmonopolet økte. Nordmenn på dagstur til Sverige, har i årevis handlet vin og brennevin for milliarder, og polsalget i Norge har normalt vært mer eller mindre flatt.

– Den avtroppende regjeringen foreslår å øke alkoholavgiftene med 1,3 og 1,4 % (såkalt indeksering). Coronatiden har gitt oss god dokumentasjon på grensehandlingens omfang. Bare salget på Vinmonopolet har hittil resultert i NOK 8,4 mrd. mer i skatter og avgifter. De høye, norske alkoholavgiftene bidrar normalt i stort monn til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Vi håper og tror at den nye regjeringen i det minste reverserer Høyre-regjeringens forslag. Straks svenskegrensen krysses, er avgiftsgapet på vin og brennevin dessverre godt synlig, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF).

Norske regjeringer snikinnfører økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering

– Den nye regjeringen må ta grep og redusere grensehandelen for å sikre norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping nå når reiserestriksjoner er opphørt. Det betyr at alkoholavgiftene må ned, og en Ap/Sp-regjering må sørge for en plan for gjennomgang av særavgifter som påvirker grensehandelen.

Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering. Denne praksisen er uvanlig i våre naboland, og konsekvensen er høy grensehandel. Arbeidsplasser flagges ut med åpne øyne og dette svekker norsk verdiskapning. Stortingspolitikerne må nå i fellesskap ta ansvar, sier Ingunn Jordheim i VBF.

Alkoholavgiftene har økt kraftig siden 2013 (brennevin + 20 %, vin og øl med + 8 %).

Stengte grenser ga rekordomsetning i Norge

I forslaget til statsbudsjett for 2022 bruker regjeringen et helt kapittel til å beskrive utfordringer knyttet til grensehandel. - I budsjettomtalen viser regjeringen at de høye norske særavgiftene er hovedårsaken til store prisforskjeller på grensehandelsutsatte produkter, men gjør ikke noe for å redusere nordmenns grensehandel, snarere tvert imot, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

– Omtalen av grensehandel i statsbudsjettet viser usikkerheten og kunnskapsmangel om hvordan grensehandel påvirker arbeidsplasser, verdiskaping og folkehelse i Norge. Istedenfor å legge tilrette for økt grensehandel, burde regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak fra vinteren 2021 om å drøfte og foreslå tiltak for å redusere grensehandelen.

Perioden med stengte grenser har synligjort et stort potensial for permanent vekst og nye arbeidsplasser i verdikjeden for mat- og drikke. Det kan bety at lavere avgifter på typiske grensehandelsprodukter kan reversere grensehandelen og bidra til økt produksjon, forbruk, omsetning og nye arbeidsplasser i Norge, noe som også vil gi inntekter både fra avgifter og fra inntektsskatt. Dette er inntekter og arbeidsplasser som ingen regjering kan koste på seg å aktivt velge bort, avslutter Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.