Tungtvannskjelleren åpnes nå for publikum

­Som et monument over norsk industri- og krigshistorie, er Tungtvannskjelleren på Vemork et kulturminne av stor nasjonal og internasjonal betydning. Etter fem år med utgravinger og planlegging, åpnes kjelleren og et nytt museumsbygg nå for publikum.

Den offisielle åpning av Tungtvannskjelleren ved forsvarsminister Bjørn Arild Gram og sjef for Forsvarets spesialstyrker Joar Eidheim, skjer lørdag 18. juni.

Til stede er blant andre pårørende og etterkommere av sabotørene, den britiske ambassadøren Richard Wood, Special Forces Club ved John Andrews, riksantikvar Hanna Geiran og direktør for Norsk Industriarbeidermuseum, Anna Hereid.

Natt til 28. februar 1943 gikk 9 sabotører til aksjon på Vemork. De kom seg inn i Tungtvannskjelleren og sprengte tungtvannscellene og forsinket Hitler-Tysklands forsøk på å utvikle en atombombe.

- I lys av dagens Europa er det viktig at vi legger stor vekt på å fortelle historien om tidligere tider. Vi merker at interessen for Tungtvannskjelleren er veldig stor og vi er glade for at vi nå kan åpne dette unike stedet for publikum. Omgitt av et dramatisk landskap på Vemork, vil kjelleren og det nye museet være et sted for læring og refleksjon og gjøre at vi kommer nærmere vår egen krigshistorie, sier Anna Hereid, direktør for Norsk Industriarbeidermuseum.

Den utilgjengelige Hydrogenfabrikken i fjellsiden over Rjukan, var strengt bevoktet av tyske soldater, da norske sabotører, under alliert kommando, gjennomførte Operasjon Gunnerside, en vinternatt i februar 1943. Aksjonen ble gjennomført uten at et eneste skudd ble avfyrt, og sabotørene slapp unna. Noen av dem gikk på ski i 17 dager for å komme seg over til Sverige. Sabotasjeaksjonen stoppet tungtvannsproduksjonen en stund, og forsinket Hitlers atomprogram.

Operasjon Gunnerside ble gjennomført etter den mislykkede Operasjon Freshman i november 1942, som resulterte i at 41 unge allierte soldater mistet livet.

Et monument over norsk industri- og krigshistorie

Vannkraftverket på Vemork er et sentralt element i utviklingen av den 2. industrielle revolusjon i Norge og var en viktig del av Norsk Hydros industrielle eventyr på Notodden og Rjukan. Det første kraftverket på Vemork var verdens største da det ble satt i drift i 1911. Tungtvannskjelleren var en del av Hydrogenfabrikken, etablert ved kraftstasjonen i 1928. Fabrikken ble revet i 1977.

Etter en prøvegraving i 2015, startet Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) i 2017 den arkeologiske utgravningen av området rundt den gamle kraftstasjonen, som resulterte i det historiske funnet av den gamle kjelleren. Kjelleren ble funnet intakt og i meget god stand og et nitidig arbeid med å avdekke kjelleren og alt som ble funnet begynte. Samtidig startet planleggingen av et nytt museumsbygg for å bevare og formidle historien om Tungtvannsaksjonen for fremtidige generasjoner.

Det nye museumsbygget, som åpner 18. juni, er bygget over ruinene av den historiske tungtvannskjelleren og presenterer kjelleren i sin opprinnelige tilstand, som en del av NIAs arbeid med å bevare og presentere norsk industri- og kulturarv.

Industriarven Rjukan og Notodden ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i juli 2015.