Norske avgifter i utakt med europa
Det er særlig prisen på alkoholholdige drikkevarer utenlandske turister reagerer negativt på når de besøker Norge, resten av oppholdet omtales stort sett bare positivt. Og norske alkoholavgifter bidrar til at vi kommer mer og mer i utakt med landene rundt oss.
Nå går også NHO Mat og Drikke ut og krever at den årlige, automatiske indekseringen av særavgiftene må opphøre, inntil det er foretatt en fullstendig gjennomgang av avgiftene, der formål, utforming og virkninger av avgiftene er vurdert i en helhetlig sammenheng.
I Sverige er priser og avgifter etterhvert blitt harmonisert med resten av EU. Norge er gått i motsatt retning og har fortsatt med årlige avgiftsforhøyelser. Prisforskjellene blir større og større, noe som gjør at mye av handelen foregår i utlandet, eller på taxfree, både lovlig og ulovlig. Nesten hver uke gjør Tolletaten store beslag, men de greier bare å oppdage en brøkdel av alt det store og små smuglere tar inn i landet. Norge går dermed glipp av store inntekter og mange arbeidsplasser.
Brexit-debatten har igjen satt søkelyset på de demokratiske problemene forbundet med Norges EØS-avtale. Folk flest opplever i økende grad at EØS-avtalen primært er til for medlemmene i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri. På nesten alle områder, der en nærmere tilnærming til EUs regler hadde vært til fordel for vanlige folk, har norske politikere sørget for at Norge er unntatt fra reglene. De fleste andre, til tider negative, pålegg og direktiver fra EU, må vi følge. Skepsisen til EØS-avtalen er ikke lenger begrenset til Senterpartiet og SV, det bør i særlig grad Høyre og Arbeiderpartiet være klar over. Hvis vi fortsatt skal ha B-medlemskap i EU og betale milliarder for fornøyelsen, må også folk flest føle at det gir noe positivt tilbake.
De høye avgiftene i Norge bidrar til tap av verdiskapning, arbeidsplasser og avgiftsinntekter, i tillegg fører de til økt grensehandel og mer kriminalitet.
Det er på høy tid at regjeringen setter ned et utvalg for å se på det norske avgiftssystemet med helt nye og kritiske øyne. De må utrede hva som gavner norske forbrukere, norsk næringsliv og landet som helhet best for årene fremover.
Hans Kristiansen (redaktør)
Fra lederartikkel i HRR nr. 6/2017
Saken fortsetter under annonsen