Norges eldste stavkirke fikk ikke penger til verdensarvsenter – vurderer privat kronerulling

Private bidrag kan bli avgjørende for Urnes stavkirke i Luster til å få et verdensarvsenter, etter at stavkirken ikke fikk penger av myndighetene.

– For å få realisert dette unike prosjektet – nesten 50 år etter at Urnes stavkirke ble skrevet inn på verdensarvlista – kan private bidrag bli avgjørende. Et verdensarvsenter for stavkirken fra rundt 1130 har vært en drøm lenge. Vi kan ikke vente lenger på statlige midler, vi må lete etter finansiering andre steder, sier generalsekretær i Fortidsminneforeningen, Ola H. Fjeldheim, til Nationen.

– Vi har allerede fått en stor gave av en privat giver, og håper så klart at flere ser hvor viktig dette er for distriktet og for ett av landets viktigste kulturminner, sier han og peker på at en privat giver har gitt 100.000 kroner.

Verdensarvsenteret skal bygges på en tomt rundt 500 meter nedenfor stavkirken. Det planlagte verdensarvsenteret blir ikke bare et besøkssenter for Urnes stavkirke. Det vil også få en viktig rolle i utviklingen av reiselivet og for kultursatsinger i hele regionen.

Denne etableringen er for viktig til at vi kan la arbeidet stoppe opp nå, forklarer Fjeldheim.

Det kom som en overraskelse på Fortidsminneforeningen at det ikke kom midler i det reviderte nasjonalbudsjettet for å få et verdensarvsenter.

Urnes stavkirke ble tegnet på UNESCOs verdensarvliste i 1979, samtidig som Versailles, Pyramidene i Giza og Grand Canyon.