Klart for nho reiselivs årskonferanse

20. og 21. mai er det tid for vårens viktigste møteplass for reiselivet, NHO Reiselivs Årskonferanseog Landsmøte i Molde. Jeg ser frem til å se bransjen samlet i en spennende tid, ikke minst med tanke på den nye stortingsmeldingen som nå er satt i arbeide og at dette også blir et viktig diskusjonstema, skriver president i NHO Reiseliv, Ole Warberg, i HRR. Med konferansens tema « Reiseskiftet – endringer er nå» opp mot Stortingsmeldingen, ser jeg for meg 3 overordnede betraktninger om reiselivsnæringen som vi mener meldingen må inkludere. 1. Det er viktig at myndighetene opprettholder nivået på markedsføringen av norsk reiseliv. Verdiskapingsanalysen av norsk reiseliv, som ble overlevert næringsministeren i januar iår, trekker frem at for å øke antall ankomster til Norge, må markedsinvesteringene sannsynligvis øke. Det står bl.a.: Dagens nivå av midler til nasjonal markedsføring bør økes betydelig hvis målet er å sikre en sterk vekst for norsk reiseliv fremover.  Det er en offentlig oppgave å markedsføre Norge, da det som skiller reiselivsnæringen fra andre næringer er at reiselivet ikke kan flytte produktet til andre land. Næringens produkt er Norge, og gjestene må komme hit. Om det er et ønske fra myndighetene at Innovasjon Norge skal være bransjenøytral, da må disse midlene kanaliseres fra et annet sted. Tiltak: Det offentlige må markedsføre Norge 2. Idag er virkemiddelapparatet av moderat relevans for reiselivsnæringen. Det er en klar forskjell mellom vare- og tjenesteinnovasjon, og dette må dagens virkemiddelapparat ta innover seg i betydelig større grad enn det som gjøres idag. Det er nødvendig med kompetanse om tjenesteinnovasjon i næringslivets virkemiddelapparat. I hovedsak er dette Innovasjon Norge og Forskningsrådet. NHHs Senter for tjenesteinnovasjon er et eksempel på at tjenesteinnovasjon blir stadig viktigere. Idag ser man at bedriftene tar hele kostnaden med digitaliseringsinnovasjon selv. Virkemiddelapparatet må tilpasses, slik at digitaliseringsprosjekt er noe bedriftene kan få støtte til. Tiltak: De offentlige virkemidlene må gjøres relevante for tjenestesektoren 3. Myndighetene må anerkjenne digitalisering som vekst- og innovasjonsdriver. Det er tre næringer som særlig har klart å utnytte digitaliseringstrenden så langt; media, reiseliv og banknæringen. Det er særlig reiseliv, av næringene innenfor tradisjonell tjenestesektor, som har utnyttet potensialet innenfor digitalisering i egen drift. Både flyselskaper, hoteller, Color Line, opplevelsesbedrifter (f.eks. Skistar), og en rekke serveringssteder, bruker digitale løsninger for markedsføring, booking, kobling mot andre leverandører og betaling. I tillegg kommer globale reiselivsaktører som Hotels.com, Expedia, Trip Advisor, airbnb, Uber mm. Google og Apple beveger seg også inn i reiselivsnæringen. I første rapport fra produktivitetskommisjonen trekkes banknæringen frem som en digitaliseringsnæring. Dernest fremheves tjenestesektoren som en sektor som har mye ugjort innen digitalisering, uten at reiseliv er skilt ut og gitt en egen omtale, slik bank- og finansnæringen er. Nyskaping i fremtidens næringsliv handler vel så mye om adapsjon av kjente digitale løsninger utviklet av store globale motorer, som innovasjon (finne opp egne nye løsninger). Fokus må være både på innovasjon og adapsjon, og for store deler av tjenestesektoren er adapsjon viktigere enn tradisjonell innovasjon, slik dette tolkes i vareproduserende sektor. Tiltak: Fremme modernisering av norsk næringsliv gjennom like stort fokus på adapsjon av nye digitale løsninger i tjenestesektoren, som tradisjonell innovasjon i vareproduserende sektor.