NHO Reiseliv Innkjøpskjeden er i sterk vekst og kommer til å passere NOK 3 milliarder i varekjøp innen utgangen av 2017. De har planene klare for å vokse ytterligere i årene fremover. Nesten 2700 bedrifter er med i innkjøpssamarbeidet idag, det gir en sterk forhandlingsposisjon i forhold til leverandørene. For en frittstående serveringsbedrift, eller hotell, vil en tilknytning til Innkjøpskjeden være svært attraktiv. Deres avtaler gir, ikke minst små og mellomstore bedrifter, betydelig bedre betingelser enn de ellers ville fått og hele konseptet er bygget på at overskuddet skal gå tilbake til medlemmene.
Javvad Latif (bildet), nasjonal salgsleder i NHO Reiseliv Innkjøpskjeden, forteller her litt om hva Innkjøpskjeden kan tilby.
Hva er fordelene ved å være medlem?
- Innkjøpskjeden ble startet for å skape konkurranse i markedet, for at små og mellomstore bedrifter også skal få gode innkjøpsbetingelser. Vi har nesten 2700 bedrifter som står sammen og som iår vil generere kjøp av varer og tjenester for over 3 milliarder kroner. Det betyr at Innkjøpskjeden er i en posisjon som gjør at vi kan forhandle meget gode betingelser på vegne av våre medlemmer. Vi er absolutt konkurransedyktige med de store kjedenes avtaler. Vi driver på non-profit basis og lar overskuddet gå tilbake til medlemmene.
Vi har et trappetrinnsystem på bonus, jo mer lojal du er til avtalen, desto høyere bonusprosent vil du kunne opparbeide deg. Vi har ikke noe minimumskrav om at du må handle for minst så og så mye gjennom spesielle leverandører, medlemmene genererer bonus fra første krone de bruker. Fem ganger beløpet bedriften betaler i medlemskontingent i NHO Reiseliv, er minumumsbeløpet de får igjen, vi har flere medlemsbedrifter som får 10 - 15 ganger medlemskontingenten i retur.
Saken fortsetter under annonsen
Hvem kan bli leverandører?
- Vi har nå nærmere 140 leverandører. Det kommer ofte henvendelser fra nye, som ønsker å bli leverandører til Innkjøpskjeden, det er hyggelig, men vi stiller selvfølgelig endel krav. Vi stiller krav på kvalitet, etikk, bærekraft, sporing på hvor varene kommer fra og arbeidsforholdene hos produsenten. Det er mange forskjellige kriterier. Leverandøren bør også ha gode nasjonale distribusjonskanaler, slik at våre medlemsbedrifter rundt omkring i landet skal ha lett tilgang til leveranser. I tillegg må de selvfølgelig kunne tilby gode priser. Vi har egne ansatte på innkjøp, som kvalitetssikrer at potensielle nye leverandører oppfyller kravene.
Vi ønsker ikke å ha alt for mange leverandører i én kategori, men vår policy er at vi skal tilby minimum to leverandører per kategori, for å ivareta konkurransesituasjonen i markedet, medlemmene er også interessert i å ha en valgmulighet. Når det gjelder vin har vi, av naturlige årsaker, større utvalg og har totalt 11 importører som leverandører.
Leverandørene tilbyr med jevne mellomrom kurs og opplæring for våre medlemmer, noe som er svært populært, det har f.eks, vært avholdt kurs om hvordan man kan øke effektiviteten hos bartendere. Et annet eksempel er hvordan man kutter matsvinnet og forbedrer økonomien.
Hvilke varer og tjenester kjøpes det mest av?
- Den kategorien vi har sterkest vekst i er mat; rødt og hvitt kjøtt, frukt og grønt og alt av tørrvarer, det er også vår største kategori med over 60% av totalverdien. På de neste plassene følger non-food, tjenester og drikkevarer. Under tjenester kommer f.eks. forsikring, telefoni, korttransaksjoner, osv. Non-food er også en viktig kategori, der inngår f.eks. servietter, toalettpapir og oppvaskmiddel. Vi har også avtaler på f.eks. drivstoff til biler.
Vi har alt innen kjøkkenutstyr og stor bredde i sortimentet. Hvis noen har et tomt restaurantlokale, kan de få tak i alt som trengs av kjøkkenmaskiner, innredning og utstyr gjennom våre avtaler.
Vi har endel nye leverandører, f.eks. på matsikkerhet, ellers forhandler vi med flere potensielle leverandører nå, så det kommer flere etterhvert. Antall leverandører vokser for hvert år. Vi har også inngått noen samarbeidsavtaler med lokale leverandører og grossister for å tilfredsstille medlemmenes behov.
Les hele artikkelen i novemberutgaven av HRR