– Vi har sett en stor endring i det norske privatmarkedet etter nyttår

­Det nye hotellet sto ferdig i mars 2019 og det har som kjent vært noen tøffe år, men nå peker de fleste piler oppover og det er stor utvikling i nærområdet til hotellet. – «Downtown» er iferd med å ta tilbake sin sentrale rolle i byen, sier André Schreiner.

Hvordan er hotellmarkedet i Oslo for tiden?

– Oslo er et veldig stabilt marked, å være hovedstad og ha den infrastrukturen vi har her, tiltrekker det seg mye trafikk. Men det er 79 hoteller her og sterk konkurranse. For vår egen del oppfatter vi Oslomarkedet som godt. Jeg vil si at vi nå er tilbake på normalen. I 2022 fikk vi en ketchup-effekt etter pandemien, 2023 ser normalt ut og kan bedre sammenlignes med årene før pandemien.

Hvordan er utsiktene for sommeren?

– Det ser bra ut, men der vil nok svarene være litt forskjellige alt etter hvem som blir spurt. Men for oss ser det positivt ut og signalene er gode. Men generelt sett er det noe usikkerhet. Vi har sett en stor endring i det norske privatmarkedet etter nyttår, det går ikke dårlig, men det er ikke den boomen vi så før nyttår. På den positive siden er det fortsatt mange som ikke har bestemt seg for hva de skal gjøre i sommer, for mange vil en liten tur i Norge være et alternativ og da er Oslo en av destinasjonene som kommer til å få en god del trafikk.

Merker dere at mer sentrumsaktivitet har forflyttet seg til området dere er i, rundt Oslo S og Bjørvika?

– Jo, «Downtown» som jeg kaller dette området, er inne i en fantastisk utvikling. Vi har Operaen, Deichmanske, Munch og hele utviklingen av Bjørvika, som er blitt fantastisk flott. Det finnes fortsatt store planer for videre utbygging, Oslo Spektrum skal utvikles og det er store planer rundt Sentralbanestasjonen. Det ser ut som «Downtown» er iferd med å ta tilbake sin sentrale rolle i byen, etter en periode der mye har foregått rundt Aker Brygge og Tjuvholmen

Hvem er den typiske gjesten på The Hub?

– Hub betyr jo et nav, eller samlingspunkt, det er også det vi har prøvd å skape, et sted der du møter mennesker. Enten du er to, eller 1000, har vi lokaler der dere kan møtes. Det preger hele bygget og det preger servicen vår. Typiske gjester er et par som skal til Oslo for å oppleve noe en weekend, ofte litt yngre folk som deltar på kulturtilbud eller andre arrangementer. Så har vi individuelle forretningsreisende og møte- og konferansedeltagere på ukedagene, der har vi et stort spekter som kommer og bor hos oss. Norske gjester utgjør rundt 75% av totalen, nå merker vi økning i den internasjonale trafikken, noe også den lave kronekursen gjør sitt til. Vi satser stort på salg i utlandet, og har egne selgere ute i verden som sørger for at vi får internasjonale konferanser. I juni har vi for eksempel to store utenlandske konferanser som går over en uke hver. Dette satser vi enda mer på fremover. Det utenlandske MICE-markedet er spennende og Norge har veldig mye å by på, både når det gjelder sikkerhet, miljø, tilgjengelighet, etc. Oslo har utviklet seg til en fantastisk by med masse tilbud og kvaliteter.

The Hub er jo også et stort restauranthus, hvor viktig er F&B for dere?

– Vi har en F&B-omsetning på over 250 millioner kroner, nesten 45 prosent av totalomsetningen. Vi driver alle serveringssteder i egen regi, unntatt T.G.I. Friday’s,  som driver på en kontrakt fra før The Hub ble bygget. 

Nordic Choice blir nå Strawberry, hva vil det bety for dere?

– Det kommer til å ha betydning for hele Nordic Choice og hvert enkelt hotell. Vi skal ikke rebrandes nå, men vi skal utvide fokus, til å bli mye mer rendyrket på det som har med opplevelser å gjøre. Ikke minst vil det åpnes for et helt annet spekter av samarbeidspartnere, vi skal sette gjesten og kunden enda mer i fokus i forhold til hva de ser etter, for å skape opplevelser. For oss blir det et paradigmeskifte i forhold til fokuset, fra å være et hotellselskap, til å bli et opplevelseskonsern. Vi har også fått en mye løsere tilknytning til Choice International, som gjør at vi har en helt annen frihet til å gjøre endringer.

Du sitter også i styret i NHO Reiseliv, er det noen bransjepolitiske saker du synes er spesielt viktige fremover?

– Vår bransje blir ofte sett på som litt på siden av det normale næringslivet, men det er vi ikke, vi er en viktig del av næringslivet, vi tilbyr den infrastrukturen som gjør at næringslivet ellers kan fungere. Vi er også en eksportnæring, som eksporterer for betydelige summer. Jeg synes det er for mange restriksjoner og spesialregler for vår bransje, vi har også flere spesielle avgifter, som andre produksjonsbedrifter slipper. Dette må harmoniseres, vi ber bare om å bli behandlet som alle andre. De nye restriksjonene i bemanningssektoren kan føre til at mange hoteller og restauranter, spesielt de som ligger utenfor de store byene, kan få problemer. Myndighetene setter krav til bedriften at det skal være en tariffavtale, men det kan ikke bedriften bestemme, det er opp til medarbeiderne selv. Hver enkelt har frihet avgjøre om han eller hun ønsker å være organisert, eller ikke, dette kan ikke bedriften styre, det står både i Hovedavtalen og andre lover. Reiselivsbransjen blir heller ikke nok anerkjent for at vi er en stor integreringsmaskin, som tar inn mennesker som ofte mangler både kompetanse og språk, og gir dem deres første arbeidsplass. Vi fungerer som en stor port inn til et arbeidsliv som gjør at de blir produktive resten av livet.

Får dere tak i de medarbeiderne dere trenger, hvordan er det å rekruttere til et så stort hotell?

– 2022 var veldig vanskelig, spesielt etter sommeren var det nesten krisestemning når det gjaldt å få tak i nok folk. Nå i 2023 er vi i en mye mer normal situasjon og vi har ingen problemer med rekrutteringen per i dag. Vi hadde nylig en rekrutterings-ettermiddag for å se etter vikarer for sommeren, og bare for resepsjonsjobber møtte det opp 57 interesserte. Det er vi veldig godt fornøyd med. Det store spørsmålet er hvordan vi skal få flere unge til å ønske å jobbe i bransjen. Vi må gjøre det attraktivt å jobbe i hotellbransjen, også for kommende generasjoner. Vi må være lydhøre for hva som skal til for at flere unge skal trives og synes det er gøy å jobbe hos oss. Når det er sagt er hotell- og reiselivsbransjen en fantastisk bransje, som tilbyr både variasjon, mange karriereveier og mye kunnskap. Vi har manglet selvtillit i bransjen, mange har trodd at for eksempel industrien har mye mer kunnskap og kompetanse enn vi har. Men vi er avhengig av input hundrevis av ganger i døgnet for å kunne produsere, mens industrien planlegger lang tid på forhånd og setter opp produksjonslinjer som alle må forholde seg til. Vi har den kunnskapen som skal til for å kunne ta nye beslutninger når rammevilkårene forandres.

Hvor er det blitt av alle de dyktige svenske medarbeiderne hotell- og restaurantbransjen hadde før pandemien?

– Årsaken til at de ikke lenger vil jobbe i Norge, er norske myndigheters behandling av dem under pandemien. 50 prosent av mine kollegaer er svenske og jeg er mye i Sverige, så jeg vet hvordan de føler det. Svenskene kommer nok ikke tilbake på mange år ennå. De følte seg rett og slett mishandlet av norske myndigheter under pandemien. De fikk ikke lov til å reise noen kilometer over grensen for å besøke familien, plutselig var det helt forskjellige regler for nordmenn og svensker. De reiste hjem fordi de ikke fant seg i denne dårlige behandlingen. Svenskene fikk et stort sjokk over hvor stor forskjell det var på den norske og svenske staten når det gjaldt troen på individets egen styringsevne, de sa, dette vil vi ikke være med på.

Dere er også engasjert utenfor hotellet, blant annet støtter dere Guttas Campus, som jobber med å forbygge utenforskap hos Oslo-gutter.

– Guttas Campus er et initiativ som jobber med å hjelpe spesielt gutter, som man frykter skal falle ut av skoleverket. De får hjelp til å komme gjennom videregående, samtidig som det kan gi dem en selvtillit og tro på fremtiden i et yrke. Vi har hatt mentorer, vi fasiliterer møter og samlinger, vi er på sommercampen deres og tilbyr også sommerjobber til disse unge guttene. Dette er ungdommer som bor og går på skole i det nære nabolaget vårt. Vi har vært engasjert i dette siden 2019 og kommer til å fortsette så lenge initiativet er der. Vi samarbeider også med Ung Jobb og med Gateteamet, som hjelper de absolutt svakest stilte, de som bor på gata i Oslo. 

Er konferansemarkedet tilbake for fullt?

– Så snart det ble tillatt å møtes, etter pandemien, kom konferansemarkedet tilbake. Det var veldig mange dommedagsprofetier under pandemien om at nå endres verden for alltid, men da glemmer man at vi er mennesker, ikke maskiner. Vi trenger å møtes fysisk og skape et fellesskap, det kommer aldri til å gå av moten. Prøv å få til en kreativ diskusjon på Meets, det lar seg ikke gjøre. Hybridmøter kan du bare glemme, fordi de som ikke er i rommet slipper aldri til. Jeg var aldri i tvil om at konferansemarkedet ville komme tilbake. De norske konferansene kom i gang fra mars 2022, nå kommer også de internasjonale. I slutten av juni får vi besøk av MNI, en internasjonal sammenslutning av kjøpere av konferanser og events, det er agenter, PCO’er og lignende. Rundt 300 av disse kommer til Oslo og vil helt sikkert gi mye drahjelp med å trekke flere internasjonale arrangementer hit.

Står Oslo nå sterkt i konkurransen om internasjonale turister?

– Vi har det som trenges, Oslo har et veldig godt, urbant produkt. Det gjelder arkitektur, kunst og kultur, mat og drikke, hotellprodukter og også selve samfunnet. Vi har marka, fjorden og veldig enkle kommunikasjoner. Ikke minst kan vi tilby sikkerhet og vi anses som en velfungerende destinasjon.