- Vi ønsker å drive hoteller som har tilknytning til natur, kultur, eller har en spesiell historie

Hvordan har dere taklet nedstengningene og andre problemer som følge av pandemien?

- Det siste året har selvfølgelig vært krevende for oss, som for alle andre, spesielt på grunn av at det har vært litt skiftende kommunikasjon fra myndighetene, i enkelte situasjoner. Når det er sagt har vi klart oss bra. En stor del av vår omsetning er i sommermånedene og siden sommeren i fjor var så positiv som den var, ga det oss en god boost. Samtidig er det viktig å benytte en krise til å forberede seg på fremtiden, det tror jeg vi har vært flinke til. Vi har brukt tiden til å snu hver stein internt i virksomheten og har foretatt en opprydding på kostnadssiden. Vi har gjort et grundig arbeid der, det vil være positivt når ting snur, for da får vi en litt annen kostnadsbase.

Vi har også arbeidet med en konseptualiseringsprosess, som vi tror skal bidra til at hotellene våre blir enda tydligere i sin kommunikasjon av hvem de skal være.

Vi har prøvd å holde åpent der det har vært mulig og i den grad det har vært forespørsler, har vi forsøkt å løse disse. Men mange steder har holdt lukket, fordi det ikke har vært gjester. Derfor har vi hatt en del permitteringer på enkelte av våre steder. Likevel har vi greid å holde virksomheten gående med en viss minimumsomsetning og har også holdt på ansatte for å utføre vedlikeholdsoppgaver.

Classic Norway er på relativt få år bygget opp til 20 overnattingsbedrifter. Kommer det flere med det første?

- Det kommer noen nyheter der om ikke så altfor lenge, så det gleder vi oss til å fortelle om når alt er klart. Utover det ser vi muligheter for ytterligere ekspansjon i løpet av årene, da kan det være snakk om både oppkjøp og andre samarbeidsformer. En av de store fordelene vi har hatt var god likviditet i forkant av krisen, noe som hjalp oss godt i starten, før kompensasjonsordningene kom på plass. I tillegg fikk vi bygget oss opp igjen sist sommer.

Classic Norway Hotels tyngdepunkt har ligget på Nordvestlandet, men vi har nå medlemsbedrifter med god spredning. Det vi ønsker mest nå er hoteller i østlandsområdet og lengre syd på Vestlandet, rundt Stavanger og Bergen. Vi ønsker også å komme inn i Trondheimsområdet.

Av de 20 stedene i kjeden eier vi, helt eller delvis, alle unntatt Ramme Hotel, der vi har leieavtale og Sagafjord Hotel i Hjørundfjorden. I fremtiden vil vi nok vokse både på franchise, leie og på kjøp av eiendom. Vi er åpne for forskjellige typer samarbeidsformer. Det trenger heller ikke være fullstendig oppkjøp, vi kan komme inn på eiersiden og bidra til finansiering og utvikling, for eksempel har vi 50% av aksjene i Grand Hotel Åndalsnes.

Vi ønsker å drive hoteller som enten har tilknytning til natur, kultur, eller har en spesiell historie. I disse kategoriene er det mange hoteller som fremstår som

interessante for oss. Størrelsen mellom 50 og 150 rom passer bra, vi er ikke ute etter de store hotellmaskinene. Det viktige er at hotellene har en attraktivitet stort sett hele året.

Hvilke markeder er de viktigste for dere, under normale forhold?

- Individuelle gjester er en naturlig gjestegruppe for oss, men vi har også steder som er godt rigget for mindre grupper. De fleste stedene har møtefasiliteter, så det er et marked vi tar en bit av, under normale omstendigheter, men kurs og konferanser er ikke et større satsingsområde for kjeden totalt sett.

Dere har nylig startet et trainee- og mentorprogram, hva er bakgrunnen og hvordan virker det?

- De første traineene kom nylig, det har tatt litt ekstra tid på grunn av situasjonen vi er i. Ideen er at vi skal være med å utvikle kompetente ledere i reiselivsbransjen. Det er viktig at vi som virksomhet tar inn nyutdannede og gir dem praktisk erfaring. Selvfølgelig håper vi at en del av disse traineene blir værende hos oss og blir fremtidige mellomledere og ledere. Men vi er også stolte hvis vi kan være med å utvikle fremtidige ledere i bransjen generelt. Det er viktig å ta et samfunnsansvar og være med å gi unge mennesker muligheter. Mange søkere har både bachelor- og mastergrader, men sliter med å få relevant erfaring. Vi vil ta inn nye traineer allerede i august. Det er spesielt viktig å holde på dyktige folk nå, slik at de ikke forsvinner til andre bransjer.

For å bedre lønnsomhet for overnattingsbedriftene er det vel viktigere enn noen gang at så mange bookinger som mulig går direkte til bedriftene, utenom OTA’ene?

- Det er viktig å fortelle forbrukerne, gjestene våre, at når de velger å bestille hos en OTA, går 15-20% og av og til enda mer, ut av landet til skatteparadiser. Hvis vi greier å synliggjøre det, tror jeg mange vil booke direkte. Det er ingen tvil om at OTA’ene stjeler viktige marginer. Prisen for å bo på hotell i Norge har omtrent stått stille i de siste 20 årene. Det var et par tjenester som hotellene tjente relativt mye penger på for 20-25 år siden, nemlig betalings-TV og telefon. De to postene, som sto for rundt 20% av inntekten, er forsvunnet. Så kom Wi-Fi, som bransjen heller ikke greide å bruke som en inntektsmulighet, men som er blitt inkludert, uten at romprisene er øket. I tillegg har man så begynt å selge rommene via tredjepartsaktører til 15-20% provisjon, da er marginene redusert ganske kraftig de siste 20 årene.

Dere skal gjenta «Reisebransjeløftet» fra i fjor sommer, var det en suksess?

- I fjor sommer inviterte vi reiselivsansatte til å bo på våre hoteller og rorbuanlegg til en sterkt redusert pris, fordi vi ønsket at folk som jobber i reiselivet selv skulle få ta del i de gode reiseopplevelsene og øyeblikkene. Det ble en stor suksess, med flere hundre gjester på besøk. Vi hadde i utgangspunktet tenkt at «Reisebransjeløftet» skulle være noe vi inviterte til kun den helt uvanlige sommeren i fjor, men vi har ombestemt oss. Etter en hektisk og god reiselivssommer i fjor, ble det utover høsten og vinteren stille og vanskelig for mange reiselivsbedrifter og -ansatte.

Reiselivsmedarbeidere rundt om i landet inviteres derfor også i år til å bo ved våre håndplukkede hoteller og rorbuanlegg, til priser som vanligvis er forbeholdt våre egne ansatte.

Hva bør myndighetene gjøre for å få landet og reiselivsbransjen på bena igjen?

- Myndighetene må hjelpe oss med forutsigbarhet, vi må vite hva vi har å forholde oss til. Det er viktig at den lave moms-satsen opprettholdes. Lønnstilskuddsordningen må forlenges utover høsten og vinteren. Få eller ingen vil ha behov for denne ordningen i juni og juli, men det kan bli vanskelig for veldig mange utover høsten. Så må de også komme med tilskudd som er målrettet inn mot kompetanseheving i næringen. Kompetanse er et nøkkelord for at næringen skal komme kraftfullt tilbake. Det må også fokuseres på markedsføring av Norge som destinasjon. Vi vet at naboland som Danmark og Island står klare til å legge store beløp inn for å markedsføre sine land som reisedestinasjoner, så snart verden åpnes opp igjen. Der må Norge også være på hugget.

Hvordan ser du på utsiktene for sommersesongen og tiden fremover?

- For oss ser sommeren veldig bra ut. Forhåndsbookingene er svært høye, både i juni og juli ligger vi allerede 50% foran innbookingen i de samme månedene i fjor. Juni i fjor var bra, men det gjaldt spesielt siste halvdel, så det er rom for forbedring der. Juli kommer til å bli svært bra. Og nå legger jeg kun norsk trafikk til grunn. Åpnes det opp, slik at det kommer litt utenlandsk trafikk nærmere høsten, blir det selvfølgelig enda bedre. Andelen utenlandske gjester hos oss ligger normalt i underkant av 30 prosent, det er nok litt lavere enn hos mange andre.

Jeg ser positivt på fremtiden. Den tiden vi har vært igjennom nå har vært et tilbakeslag på mange måter, men jeg tror vi har gjort et grundig arbeid for å posisjonere oss i det norske markedet. Vi har også brukt en god del midler på å oppgradere produktene våre, det vet vi kommer til å gi god effekt og bedre opplevelser for gjestene. Så snart vi får lagt det meste av denne pandemien bak oss, har jeg veldig stor tro på både hotellene våre og Norges fremtid som destinasjon.