Direktefly norge - kina stoppes av russisk politikk og "antikvert" luftfartsavtale

Leder HRR + svar fra SAS   Antikvert luftfartsavtale skader norsk turisme Asia, og ikke minst Kina, har i noen år nå vist enorm vekst i incomingtrafikken til Europa og Norge. Men for at vi skal få så mange gjestedøgn som mulig, er det viktig med direkte flyruter. I dag er det ingen direkteruter mellom Kina og Norge, mens både København og Stockholm har slike.Flyselskapet Norwegian ønsker å starte ruter til Kina og andre land i Asia, men stoppes fordi Norge har en 60 år gammel avtale med Russland, der SAS (som eies 50% hver av private og statlige interesser, kun 2/7-deler av den statlige halvparten eies av Norge), har fått skandinavisk enerett til trafikk over russisk territorium. Det virker utrolig at Norge, som en selvstendig stat, skal være bundet opp av en slik antikvert avtale, som opplagt ikke er i landets interesser. Avtalen gir derimot betydelig ekstra trafikk og mange arbeidsplasser til Danmark og Sverige, selv om det er Norge som er det mest interessante landet i Skandinavia for asiatiske turister.  (Fra lederartikkel i HRR nr.2/-17)   SAS Scandinavian Airlines ved informasjonssjef Knut Morten Johansen svarer: Vi ser i redaktørens leder i HRR at det henvises til at det er en antikvarisk avtale som hindrer direkteruter fra Asia, og spesielt Kina, til/fra Norge. Det påstås at det er den skandinaviske luftfartsavtalen som har skylden for at Norwegian ikke får starte direkterute mellom Kina og Norge. Dette er fullstendig skivebom, da det er russisk luftfartspolitikk som over flere tiår har praktisert en såkalt single airline policy for flygninger over Sibir, og med avgiftsnivåer langt over vanlige standarder ellers i verden. Historisk har de skandinaviske landene gjennom fellesskap oppnådd styrke i forhandlinger om luftfartsavtaler vedrørende trafikkrettigheter, som spesielt har kommet ikke-EU-landet Norge til gode. Den skandinaviske fellesavtalen har bl.a. lagt forutsetninger for at norske selskaper, og Norwegian i særdeleshet, har kunnet bygge seg opp internasjonalt med basis i Norge, og i tillegg gjennomføre flygninger med utgangspunkt i de øvrige skandinaviske landene innenfor EU, og videre ut i verden. En "luftfarts-Brexit" for Norges del som antydet i lederen, synes ikke umiddelbart som en god idé, hvis man ikke vil kaste denne babyen ut med badevannet. SAS har 26 tur/retur flygninger ukentlig over Sibir, og bringer både japanske og kinesiske reisende til Skandinavia, (Beijing, Shanghai, Tokyo, Hong Kong). Mange av disse har Norge som sin siste destinasjon, og det formål å drive forretning med norske forbindelser, eller bare nyte av norsk natur og gjestfrihet. De aller fleste av disse besøkende har ikke Oslo som bestemmelsessted, men snarere Vestlandet og Nord-Norge, hvor mye av verdiskapningen skjer i vårt land. Enten flyet fra Asia lander i Oslo, eller Stockholm/København, så vil det for de fleste bety én mellomlanding - uansett. (Mellomlanding på OSL fører til tollklarering og lengre reisetid for reisende fra Asia.) SAS følger etterspørselen nøye, og agerer løpende i forhold til endringer. Som eksempel flyr vi flere direkteflyginger gjennom året fra Tokyo til Bergen, Evenes og Alta med store Airbus-maskiner. Likevel kommer de store volumene med de ruteflyene som har flest ukentlige frekvenser, og som gir det beste tilbudet både hva gjelder forretnings- og fritidsreisende til Norge. Den helårige SAS-ruten Stockholm – Tromsø, er ett eksempel som gir innkommende asiatisk trafikk til landsdelen med kun én mellomlanding, og tollklarering først ved ankomst Tromsø. I likhet med en rekke andre europeiske selskaper har SAS, sammen med de skandinaviske statene, i årevis jobbet for å få endringer i den russiske luftfartspolitikken som gjelder flygninger over Sibir, siden den er både begrensende og kostbar for flyselskapene. Vi er også kjent med at russiske myndigheter heller ikke aksepterer alle typer forretningsmodeller, hvilket kan føre til ytterligere problemer for noen selskaper. Det er altså hverken flyselskapet SAS, eller den skandinaviske luftfartsavtalen, som står til hinder for (flere) direkteflygninger mellom Asia og Norge, men i bunn og grunn passasjergrunnlaget, som vi alle håper skal tilta i takt med økende interesse fra bl.a. Kina. SAS er på ballen, og møter høynet etterspørsel med stadig bedre ruter og forbindelser når grunnlaget for dette eksisterer.