Mattilsynet har nå gjennomført første runde av smilefjesordningen, som startet i januar 2016. Over 10.500 serveringssteder over hele landet er blitt kontrollert. Allerede nå kan Mattilsynet slå fast at ordningen har ført til bedre hygieneforhold, raskere retting av påpekte avvik, og bedre standard på rutiner og ledelse i serveringsbransjen. Ved lansering av smilefjesordningen tok Mattilsynet også ibruk et mobilt dataverktøy under inspeksjonene og for å skrive selve rapporten. Både smilefjesrapporten og eventuelle pålegg om retting, overleveres nå serveringsstedet i forbindelse med tilsynsbesøket.
- Pr. slutten av november har Mattilsynet gjennomført over 15.000 tilsyn på rundt 10.500 serveringssteder over hele landet. Alle serveringssteder som er med i ordningen har fått minst ett tilsynsbesøk. 253 inspektører har deltatt i tilsynene, inspektørene skriver ut rapport på stedet, sier Atle Wold, seniorrådgiver i Mattilsynet.
- Hovedhensikten med smilefjesordningen er å forbedre standarden på norske serveringssteder. Etter de noe famøse førjulskampanjene vi hadde på begynnelsen av 2000-tallet, ble vi enige om at vi måtte få til et bedre opplegg. Det ble starten på et syvårig pilotprosjekt i Midt-Norge, dette ble så gjort til en nasjonal ordning fra 1.januar 2016. Noe av det viktigste er at gjestene skal få lett adgang til tilsynsresultatene.
Bare 3 prosent av virksomhetene har til enhver tid "surt fjes", men "surt fjes" kan ikke være noen varig situasjon, så de får oppfølgingsbesøk til de iallfall kommer seg opp på "strekmunn"-nivå. De aller fleste strekker seg selvfølgelig etter smilefjeset, som 65% av serveringstedene har fått. De fleste av disse har enten null anmerkninger, eller kun en kommentar av bagatellmessig betydning. Dette er egentlig veldig bra, tatt i betraktning bransjens rykte. Alle må henge opp plakaten, også de som får "surt fjes. Renhold er det forholdet som kommenteres hyppigst av våre inspektører, likeså temperatur på temperaturavhengige matvarer ", sier Atle Wold i Mattilsynet.
Les hele artikkelen i HRR nr.8
