- Økningen viser at til tross for den snøfattige vinteren, ønsker folk å kjøre på ski. Bransjen har gjort nødvendige og riktige investeringer gjennom mange år og dette gir resultater. Etter fjorårets rekordsesong, som endte på nesten 1,1 milliarder kroner, blir det spennende å se om vi når helt dit i år. Påsken i år ligger sent i sesongen, så vi håper snøen holder seg, sier en moderat optimistisk generalsekretær i ALF, Camilla Sylling Clausen (bildet).
Det er store regionale forskjeller og økningen gjelder ikke jevnt over for alle regioner. Flere av anleggene i sørvest/vest/nordvest og Telemark, har i større grad merket effektene av til tider ugunstige vær- og vindforhold. Disse regionene ligger under omsetningsmessig både i februar og totalt så langt i sesongen.
Oppland/Hedmark og Buskerud har økning både i februar og totalt hittil i sesongen 2016/17. Det har her vært betydelig mindre natursnø enn i fjor, og man i større grad har vært avhengig av egenprodusert snø. Tidlig kuldeperiode og sesongstart i november, samt godt utbygget moderne snøproduksjons-utstyr, gjør at anleggene likevel har kunnet invitere til gode forhold i stor utstrekning.
- Snøfattige år klarer også bransjen å levere et godt alpintilbud. Norske alpinanlegg, som ligger relativt sett langt nord, har geografisk et konkurransefortrinn sammenlignet med alpelandene. Vi ser en stadig økning av gjester fra utlandet, og særlig fra UK og Tyskland. Det gleder oss naturligvis å se at markedsarbeidet gir resultater.
Hvorvidt alpinanleggene klarer å beholde omsetningsøkningen ut sesongen, avhenger som vanlig av mange faktorer, ikke minst kalendereffekten. Påsken faller i år noen uker senere enn i fjor og ligger sent. Alpin skikjøring konkurrerer da med mange andre vårlige aktiviteter, og med varmere vær er det slik at det nok ikke er alle anlegg klarer å holde åpent ut påske. Men vi vet samtidig at fjellpåsken har en sterk posisjon, og det er jo gjerne sent på våren vi har noen av årets fineste skidager, sier Camilla Sylling Clausen.
