Potensielt nytt kriseår for SAS med Omikron

SAS har lagt bak seg nok et dystert år som følge av koronakrisen, og regnskapet for perioden november i fjor til utgangen av oktober i år er gjort opp med et underskudd før skatt på mer enn 6,5 milliarder svenske kroner.

SAS-sjef Anko van der Werff sier imidlertid til DN at utviklingen tross alt er noe bedre enn hva de fryktet på slutten av sommeren.

– Vi har faktisk hatt positiv kontantstrøm fra driften i to kvartaler på rad. Så det viser litt sterkere underliggende etterspørsel enn hva jeg trodde før kvartalet. Og vi har tre milliarder svenske kroner i kreditt (fra den svenske stat, red.anm.) som ikke er trukket på, sier Van der Werff

På spørsmål fra DN om SAS har nok kontanter og egenkapital til å ta seg gjennom pandemien og til en normal hverdag svarer han:  

– Igjen, vi planlegger for øyeblikket ikke dra på tre milliarder i «buffer», og det sier noe om hvordan vi føler rundt dette. Det er penger vi har i baklommen. Jeg tror det er viktig å forstå at vi «basically» ikke brant opp kontanter siste kvartal heller, selv om vi har gjort noen store finansielle utbetalinger, sier Van der Werff.

Omikron fører til usikkerhet

Det nye omikron-viruset skaper en stor usikkerhet rundt bookingen fremover.

Van der Werff sier de ikke forventer en positiv kontantstrøm, og at de bare må se hva som skjer fremover. Vi følger situasjonen tett, men det er for tidlig å si noe om hvordan dette påvirker bookingtallene. «Vi ser fortsatt god etterspørsel etter flybilletter», sier han.

Han går ikke med på at det er et akutt pengebehov. På spørsmål om det kommer en ny strategiplan og kapitalinnhentning svarer han:  – Vel, det har vi allerede. Noe av det er eller i ferd med å bli implementert: For eksempel jobber vi med en ny digital plattform, vi får inn en ny flyflåte og justerer hvor vi skal fly i større eller mindre grad enn før. – Hvis du venter på en dato med en stor, ny plan, så tror jeg ikke det. Det er i stadig utvikling, sier Van der Werff.

Kontantbeholdningen var 4,3 milliarder svenske kroner ved utgangen av oktober, sammenlignet med vel ti milliarder kroner ett år tidligere. Siste tre måneder er utviklingen omtrent uendret, ned fra 4,4 milliarder svenske kroner i juli.

Det neste året forfaller mer enn tre milliarder svenske kroner i lån. I fjor høst ble det hentet inn 14 milliarder svenske kroner i frisk kapital – anført av de to hovedeierne Sverige og Danmark. Siden den gang har kontantene forsvunnet raskt ut av kassen

Analysesjef Jacob Pedersen i danske Sydbank har tidligere pekt på at SAS kan få behov for ny pengetilførsel allerede i løpet av vinteren.

– Det er flere argumenter som taler for at SAS kan komme til å be om friske penger en gang før neste sommer, og kanskje allerede i vinter. For eksempel er det lettere å få en godkjennelse av planen hos EU om man fortsatt er rammet av korona, sier Pedersen til DN.

– En ny emisjon vil antagelig bli lansert som del av en omfattende strategiplan, som nødvendigvis også inneholder nye effektiviseringer og mer produktive avtaler med medarbeiderne, avslutter han.