”driks går ut over yrkesstoltheten”

Tore Skjeldstadaune, leder i Oslo Servitørforening, mener driks går utover servitørenes yrkesstolthet når serveringsavgiften er en innbakt del av lønnen deres. - Driks er en uting. Hvis du har gjort jobben din, men ikke noe ekstra utover det som forventes, føles det feil å sitte igjen med masse tips. Det går utover yrkesstoltheten, sier Skjeldstadaune til Aftenposten. Han mener dessuten at driks går utover lønnen, fordi det brukes av arbeidsgivere som påskudd til å gi servitører elendig lønn. - Mange arbeidsgivere bruker tips som argument for ikke å gi tarifflønn. Jeg ser stadig vekk stillingsannonser der arbeidsgiveren skriver at servitørene får så og så mye i tips, sier Skjeldstadaune. Han forteller at det bare er rundt ti prosent av servitørene i Oslo som har tariffavtale. Årsaken er stor gjennomstrømming i bransjen, og få ansatte som blir i yrket over lang tid. Skjeldstadaune understreker at driks er skattepliktig, men at det nok er slik at de aller færreste innrapporterer driksen til skattemyndighetene. - Så i praksis vil jeg si at driks er svart lønn. Det bidrar nok til følelsen av at det kjennes feil, sier han. Han legger ikke skjul på at lønnen til servitører i utgangspunktet ikke er den beste, og at mange servitører er glad for de ekstra kronene de får i driks. Årslønnen ligger i følge ham på i underkant av 300.000 kroner brutto. - Når arbeidsgivere kan presse lønnen ned til 80 kroner i timen, men servitørene likevel sitter igjen med 1000 kroner ekstra i lommen etter en 10-timers vakt, er vi inne i en ond sirkel. Hvis de skulle få den samme lønnen hvitt, måtte timelønnen vært på 200 kroner timen, sier Skjeldstadaune.